RYGGE:

SKREV UNDER: Oberst Helge Rasmussen, sjef for 139 Luftving, og styreleder Trond Strøm i Rygge Aerosenter undertegnet bruksavtalen for Rygge 11. mai. Det er gode nyheter for allmennflygerne, som har vært ufrivillig bakkefaste siden flyplassen stengte i fjor.

Endelig løsner det på Rygge

Avtalen som skal gi allmennflygere tilgang til Rygge militære flyplass er undertegnet. – Nå er målet innen rekkevidde.

Publisert Sist oppdatert

Luftforsvaret ved 139 Luftving og Rygge Aerosenter AS har undertegnet en avtale som snart gir allmennflygere tilgang til Rygge militære flyplass. Nå er det bare en leieavtale med Forsvarsbygg som gjenstår før første fly kan ta av.

Les også: Klokka 15.55 landet Rolf på Rygge. Fem minutter senere var flyplassen stengt

– Det virker realistisk i våre øyne at en avtale med Forsvarsbygg kan komme på plass innen kort tid, sier John Eirik Laupsa, generalsekretær i Norges Luftsportforbund, etter at oberst Helge Rasmussen, sjef for 139 Luftving, og styreleder Trond Strøm i Rygge Aerosenter undertegnet bruksavtalen for Rygge torsdag 11. mai.

Nedleggelsen av den kommersielle flyplassen i høst medførte at konsesjonen som også omfattet bevegelsene til allmennflyene ikke lenger var gjeldende. Fra og med 1. november har Rygge flyplass derfor vært en helmilitær flyplass uten allmennflyaktivitet.

Omfattende prosess

Til tross for at det hele tiden har vært sterke indikasjoner på at en løsning har vært innen rekkevidde, har saken stadig trukket ut. 

– Dette har vært en mye mer omfattende prosess enn vi hadde trodd, men nå er målet innen rekkevidde. For å kunne komme i gang, har vi måttet løse dette gjennom en ”firetrinnsrakett”. Første trinn handlet om å få brannvaktflygingene på plass, noe vi fikk grønt lys for tidligere i vår da Luftfartstilsynet aksepterte at dispensasjonen fra kravet om konsesjon ble overført fra Rygge Aerosenter til Luftforsvaret, forklarer Laupsa. 

Allmennflymiljøet på Rygge har vært satt på bakken etter Rygge Sivile Lufthavn ble avviklet i høst. Ti fly står fremdeles i hangaren og venter på å få fly. Bildet er tatt ved en annen anledning. 

Trinn to handler om å komme i gang med allmennflyging innenfor de åpningstidene Rygge militære flyplass har i dag.

- Det vil si normalt mellom klokka 8 og 20 på hverdager og mellom klokken 10 og 14 i helgene. Det er dette trinnet vi snart er i mål med. Vi har mulighet for å utvide åpningstidene innenfor dagens avtale, men det koster mye å betale for ekstra tårnbemanning, så dette vil nok bli mest aktuelt i helt spesielle tilfeller – som ved flydager eller liknende, forteller Trond Strøm, styreleder i Rygge Aerosenter AS.

 – Vi har også fått et takstregime på plass med startavgifter på tilsvarende nivå som andre plasser, men en årskortordning vil først være forhandlingstema i tredje kvartal når partene har høstet erfaring rundt den sivile driften, legger Strøm til.

- Vil handle om tillit

På trinn tre er målet å igjen kunne operere med hoved- eller sekundærbase for motorflyskoling på Rygge, slik man kunne før.

- For å få dette til, må det endringer til i dagens sivile regelverk, eventuelt en separat dispensasjon. Her vil Luftfartstilsynet være en viktig premissgiver, fortsetter Strøm.

– Trinn fire i ”raketten” handler om å få tilgang til flyplassen når tårnet er ubemannet og luftrommet er en ”radio mandatory zone” (RMZ). Her har vi et stykke igjen å gå – blant annet vil det nok være et krav at flyttingen av allmennflybasen til den sivile siden av stripa er gjennomført. Dette vil også handle om tillit: Hvis vi viser at vi ”skikker vårt bo” og at virksomheten vår ikke belaster Luftforsvaret, er i hvert fall et godt grunnlag lagt for at vi skal kunne forhandle om å bruke plassen utenfor den rammen tårnet er betjent, forklarer Laupsa.

 ...  men hvor skal allmennflygerne bo?

Det som ennå ikke er helt avklart, er hvor allmennflygerne skal holde til på kort og lang sikt. 

– Vi ser klare fordeler med å være på GA-plattingen på sivil side, som ble bygget med midler fra ”Fornebu-potten” samt med egne NLF-midler på begynnelsen av 2000-tallet. Men også andre arealer på sivil side vil fungere for oss. Luftforsvaret forutsetter at vi får en avtale om å flytte fra militær side, og GA-plattingen kan gi den mest praktiske og mest bærekraftige økonomiske rammen i så måte. Samtidig ville det være en fordel om vi midlertidig kan forbli der vi er i dag, for å sikre at aktiviteten ikke blir avhengig av de prosessene en flytting innebærer, forteller Laupsa.

– Det må en avtale med Forsvarsbygg til, uansett hvor på flyplassen vi havner. Vi er klare til å ta av så snart en avtale slik avtale er i boks, sier NLFs generalsekretær.

- Vi har i løpet av de siste månedene flere ganger fått høre at det nærmer seg en løsning. Kan vi stole på at det er tilfellet denne gangen?

- Ja, vi føler oss trygge på at virksomheten er i gang om kort tid. Det hele står nå på noe som Forsvarsdepartementet selv beskriver som en formalitet, avslutter Laupsa.

Powered by Labrador CMS