Elektrisk flyging:

Sentrale i el-fly-prosjektet er blant andre, fra venstre, Avinors konsernsjef Abraham Foss, NLFs nyvalgte president Rebecca Hansen og leder i miljøorganisasjonen Zero, Sigrunn Gjerløw Aasland. Flyet er LN-ELB, et elektrisk fly av typen Pipistrel Velis Electro. (Foto: Martin Nilsen)

Stortingspolitiker: - Dette heier vi på

- I dag koster en Cessna 172 mellom 1500 og 1800 kroner timen i en flyklubb, mens man i LN-ELB bruker strøm for noen ti-kroninger.

Publisert Sist oppdatert

GARDERMOEN: Kun én politiker møtte frem da el-fly-prosjektet ble lansert på Gardermoen onsdag 10. november. Medlem i Stortingets transportkomité, Erlend Larsen (H) var skuffet over at ikke flere fra komiteen kjente sin besøkelsestid.

Til gjengjeld flagget Larsen sin egen begeistring for prosjektet, og sier uforbeholdent til Flynytt:

 - Dette heier vi på.

Larsen er en av Høyres tre representanter i transportkomiteen, og det er kanskje ingen overraskelse at han i fraksjonen har fått ansvar for luftfart. I 2011 sluttet han som kaptein i Widerøe og ble politiker på heltid.

Banet vei

 - Det er naturligvis et lite fly vi har fått presentert, men alt innen luftfarten har begynt i det små. I «airracene» i flygingens første år banet man veien for fart, aerodynamikk og ny teknologi, sier han.

Stortingsrepresentant Erlend Larsen (nærmest) bestilte straks en prøvetur med pilot Helge Storflor i den splitter nye LN-ELB som nå har fått ca åtte flytimer i norsk luftrom.(Foto: Martin Nilsen).

Larsen skulle gjerne sett flere stortingskolleger på lanseringen.

 -  For selv om flyet er lite, får man anledning til å møte de mange som er partnere i el-flyprosjektet som Zero, SAS, Widerøe, Norges Luftsportforbund og Avinor, samt andre kapasiteter i norsk luftfart som følger dette spennende prosjektet på nært hold.

Støyplagen forsvinner

Larsen ser el-fly-prosjektet som en viktig brikke i utviklingen av allmennflygingen. Han mener det er viktig både som 0-utslippsalternativ og fordi elfly er økonomisk gunstig for flyklubber og elever. Han understreker også det faktum at flyet er totalt lydløst.

 - Ligger man i 500 fot på en landingsrunde i dette, vil det ikke være mulig å høre det. Støykonfliktene rundt flyplassene blir borte når dette får sin plass i pilot-utdannelsen, sier Larsen.

Han tegnet seg straks for en flytur med el-fly-prosjektets hovedpilot, Helge Storflor, når anledningen måtte by seg.

Avgifter styrer adferd

 - Hva kan avgiftspolitikk bidra med her ?

 - Jeg har ikke helt oversikt over avgiftsnivået for et slikt fly, men aktiv avgiftspolitikk har vært brukt for el-bil-satsingen i Norge. Også den begynte i det små. Hvem hadde trodd da man så folk kjøre med votter og topplue i en liten Buddy for noen ti-år siden at man i dag kan kjøre 500 kilometer i sin el-bil? spør Larsen.

 - Elflyet koster cirka 1,8 millioner. Hvis man drar av moms på dette, blir det en prisreduksjon på 360.000 kroner. Avgifter er atferdsstyrende, og jeg tror ikke flymarkedet vil være noe unntak her.

Foreløpig kun til bruk for allmennflygere, men kommersiell luftfart er med på utviklings-laget, riktignok representert ved konkurrentene til 737-eren i bakgrunnen, SAS ogWiderøe.(Foto: Martin Nilsen).

Prisen vil falle

I dag koster en Cessna 172 mellom 1500 og 1800 kroner timen i en flyklubb, mens man i LN-ELB bruker strøm for noen ti-kroninger.

- Vi kommer til å fly rundt i Cessnaer og Cherokeer i mange år enda, men el-flyene som allmennfly vil bli et miljømessig og økonomisk spennende alternativ. Prisen for flyene tror jeg også vil falle med økt antall produserte og økt salg. Her burde det være gode økonomiske utsikter, mener Larsen.

Powered by Labrador CMS