Værøy-ulykken: 63 sekunder som endret norsk luftfart

National Geographic setter søkelyset på Værøy-ulykken i april 1990 i programmet "Norwegian Nightmare", som sendes på kanalen mandag 2. februar 2026.

En Twin Otter fra Widerøe havarerte i havet nordvest for den værharde øya bare 63 sekunder etter avgang. Begge pilotene og tre passasjerer omkom.

Tragedien hadde imidlertid en forhistorie som – dersom man hadde tatt lærdom av den – kunne ha reddet liv.

Nesten-ulykke i 1989

1. januar 1989 ble en annen Twin Otter utsatt for ekstrem turbulens på vei inn til Værøy. Flygerne mistet kontrollen, og i en kort periode lå flyet faktisk opp ned. 

På mirakuløst vis klarte pilotene å rolle flyet tilbake i normal stilling – bare 250 fot over bakken.

Landingsforsøket ble avbrutt, og flyet fortsatte til Røst i stedet for Værøy.

– Kunne hatt kolleger i live

I TV-programmet uttaler tidligere Widerøe-pilot og daværende standardiseringssjef for Twin Otter-flåten, Harald Olsen:

– Jeg skulle ønske at vi hadde sagt stopp. Jeg skulle ønske at selskapet hadde gjort det samme. Jeg skulle ønske at myndighetene og ekspertene hadde lyttet til advarslene tidligere. Da kunne vi kanskje hatt kollegene våre i live i dag.

På spørsmål om Værøy-ruten burde vært stengt etter nestenulykken i 1989, svarer han:

– I etterpåklokskapens klare lys: Ja.

Kritikk mot flyplassens plassering

Flygerkorpset i Widerøe var sterkt kritisk til plasseringen av flyplassen på Værøy. Da flyplassen først var bygget, manglet det heller ikke på advarsler om de ekstreme vind- og turbulensforholdene.

Flynytt spør Olsen hvem han mener burde ha sagt stopp:

– Alle. Flygerne, selskapet, myndighetene og meteorologene som trosset advarslene og gikk god for plasseringen av flyplassen.

Kontrollen var borte

Den korte flyturen 12. april 1990, som endte med fem omkomne, utviklet seg raskt til et mareritt. Pilotene arbeidet febrilsk for å gjenvinne kontrollen over et fly som ikke lenger lot seg styre.

Havarikommisjonen fastslo at forbindelsesstaget mellom pilotkontrollen og høyderoret akterut hadde brukket. Årsaken var trolig ekstrem turbulens som påførte staget en kraftig sideveis belastning. 

Staget er normalt kun konstruert for bevegelse opp og ned. Da det brakk, var kontrollen med flyet tapt.

Flere sikkerhetsbarrierer brutt

Før ulykken var flere sikkerhetsbarrierer allerede brutt:

- Pilotene valgte å ta av til tross for vindmålinger over grenseverdiene.

- En vindmåler på toppen av fjellet langs rullebanen – et område kjent for å skape kraftige og farlige nedvinder – var fjernet tre dager før ulykken for reparasjon, etter å ha gitt upålitelige målinger.

Kort tid etter avgang ble flyet rammet av ekstrem turbulens. Det var i denne fasen havarigranskerne mener at høyderorstaget brakk.

Flyvraket ble funnet og hevet tre dager etter ulykken.

- Press om regelmessighet

I programmet forteller Harald Olsen også om en konflikt mellom Widerøe og Samferdselsdepartementet, som betalte selskapet for å opprettholde den værutsatte ruten.

– Det var press både fra myndighetene og publikum for å holde ruten i drift og oppnå best mulig regularitet. Det var også et visst press fra de reisende. Jeg har selv blitt irettesatt av passasjerer som ville fly, selv når jeg hadde sagt nei, sier Olsen.

Han understreker at dette ikke var unikt for Værøy:

– Men det gjaldt jo i hele landet, ikke bare på Værøy.

Samferdselsdepartementet uttalte i Stortinget i 1991 at Værøy lufthavn burde forbli stengt for regulær flytrafikk etter ulykken, og flyplassen ble senere permanent stengt i 1992. 

I etterkant

Etter ulykken uttalte Samferdselsdepartementet i Stortinget at Værøy lufthavn burde forbli stengt for regulær flytrafikk, og flyplassen ble i 1992 permanent stengt. 

I etterkant førte ulykken til endringer i regelverket for kortbaneflyplasser, med skjerpede krav til vindmåling, operative begrensninger og myndighetstilsyn. Samtidig ble kunnskap om fjellvind, vindskjær og lokalt krevende værforhold tillagt betydelig større vekt i norsk luftfart.

For ordens skyld opplyser vi om at Flynytts redaktør, Lise Grønskar, er en av kildene som deltar i tv-programmet «Flyhavarikommisjonen» som tar for seg denne ulykken.