Ny forskrift for luftrom: - Her er fordelene og ulempene

Etter over fem år med arbeid kunngjorde Samferdselsdepartementet onsdag 15. desember den nye luftromsforskriften, melder nlf.no. Forskriften gjelder fra 1. januar 2022.

Fri ferdsel

Generalsekretær i Norges Luftsportforbund, John Eirik Laupsa, er fornøyd med resultatet.

– Vår jobb er å sørge for fri ferdsel i luften så langt det er mulig. Den nye forskriften mener vi legger godt til rette for dette, sier han.

Formålet med forskriften er å etablere en sikker, samfunnsnyttig og effektiv trafikkavvikling i luftrommet med hensyn til alle brukere, og under hensyn til nasjonale føringer for prioritert bruk.

Laupsa mener arbeidet med forskriften er et eksempel på hvordan de ulike aktørene i luftfarten i fellesskap kan finne gode løsninger.

– Det har riktignok tatt lang tid å få på plass forskriften, men det er mange interesser, og god involvering er tidkrevende. Prosessen bør være et eksempel til etterfølgelse på hvordan alle aktørene i luftfarten sammen kan jobbe frem et gjennomtenkt regelverk, sier Laupsa.

Det er flere grunner til at det ble nødvendig å fornye reglene: Stadig mer avansert teknologi, hensyn til internasjonale avtaler, en forverret sikkerhetspolitisk situasjon, endrede krav til flysikkerhet og vekst i arten og antall brukere.

Fordeler og ulemper

Laupsa forklarer at «minste inngreps prinsipp» går igjen i flere av de detaljerte bestemmelsene, noe som betyr at den frie ferdselen i luften ikke skal begrenses mer enn nødvendig.

Norges Luftsportforbund har studert den nye forskriften nøye, og trukket frem både fordelene og ulempene:

Fordeler

• Minste inngreps prinsipp skal benyttes konsekvent når Luftfartstilsynet vedtar endringer i luftromsorganiseringen. Dette innebærer:
  • At det minst inngripende luftromsverktøyet i utgangspunktet skal velges, siden Luftfartstilsynet særlig skal legge vekt på om de hensyn som begrunner opprettelse av områder eller soner «kan ivaretas på en annen og mindre inngripende måte».
  • Restriksjonsområder, fareområder, kontrollert luftrom, radio- og transponderpåbudssoner mv. skal ikke ha større vertikal og lateral utstrekning – eller gjelde for lengre tid eller for flere luftromsaktiviteter – enn det som er nødvendig for å ivareta formålet.
  • Luftfartstilsynet kan gi pålegg om revidering av luftromsregulering dersom behovet for reguleringen er endret.
  • Luftfartstilsynet skal oppheve «forbudte områder, restriksjonsområder, fareområder eller andre områder og soner dersom grunnlaget for at de ble etablert, ikke lenger foreligger».
• Kontrollområder som går lavere enn 700 fot over bakken eller vannet kan ikke videreføres etter 1. desember 2023, med mindre lufttrafikktjenesten dokumenterer at det er nødvendig av hensyn til flygeprofiler og topografiske forhold.
• Forskriften hjemler dynamisk luftrom som innebærer at sektorer av kontrollert luftrom i prinsippet kan skrus av og på i tidsdomenet.
• Forskriften hjemler en adgang for lufttrafikktjenesten til å inngå avtaler om bruk av kontrollert luftrom. Dette kan være et viktig verktøy når luftsportsområder skal omdannes.
• Forskriften hjemler reservert luftrom til ikke-eksklusiv bruk som blant annet kan opprettes der det er mye luftsportsaktivitet, uten at det skyver andre brukere vekk.
• Forskriften hjemler mildere reguleringsformer enn tidligere. Blant annet kan det opprettes radiopåbudssoner uten at det samtidig stilles krav til AFIS-tjeneste, og det kan opprettes transponderpåbudssone uten at det samtidig kreves at luftrommet er kontrollert.
• Konseptet med «to-klasseluftrom» som ble forsøkt innført fra 2012 er forlatt: Luftromklasse D er tilgjengelig for kontrollsoner.
• Luftromsdefinisjonene er harmonisert med definisjonene i EØS-regelverket.
• Flyforbudsområder kan ikke vedtas av Luftfartstilsynet alene, men krever behandling på høyere nivå i forvaltningen.
• Ny hjemmel for flyplassoperatøren til å fastsette restriksjoner i nærheten av flyplass er for det første begrenset til flyplasstrafikk, for det andre er adgangen begrenset til å gjelde opp til alminnelige minstehøyder og for det tredje skal slike restriksjoner publiseres på en forsvarlig måte.
• Kravet om at luftromsorganisering og flyforbudsområder publiseres i AIP er absolutt.
• De rettssikkerhetsmessige garantiene for enkeltvedtak vil gjelde overfor den som søker om endring av luftromsorganiseringen.
• Selv om luftsportsområder skal endres til en annen type luftrom innen 1. desember 2023, kan Luftfartstilsynet forlenge luftsportsområder dersom det foreligger et særskilt og tungtveiende behov.

Ulemper

• Fortsatt er luftromklasse D utilgjengelig i terminalområder.
• Luftromklasse E gjeninnføres ikke.
• Kravet i ICAO Annex 11 om at det alltid skal være minst 700 fot mellom bakken/vannet og kontrollområder er ikke gjennomført som en absolutt regel

Du kan lese hele forskriften HER. Den gamle forskriften som gjelder ut året finner du HER.