Klubbflyskolene får nytt regelverk, og stikkordet ble til slutt "DTO – declared training organisation". Her fra Nedre Romerike Flyklubbs skole på Kjeller. Foto: Trond R. Teigen

EASA har endelig landet nytt regelverk for flyskoler

Klubbflyskolene har i flere år levd i limbo i påvente av at EU moderer sitt skoleregelverk. Nå har EASA konkludert med en regelverkspakke som gir et enda enklere regime enn hva dagens norske flyskoler er vant til.

Publisert Sist oppdatert

ATO, BTO, RTO: Etter flere stopp i alfabetet, har EASA nå konkludert med at det forenklede flyskoleregimet skal hete DTO – ”deklarert treningsorganisasjon”. Planen er at EU-kommisjonen skal vedta regelverket innen 8. april neste år.

Ingen skolegodkjennelse lenger

Som det ligger i navnet, skal skolen kun ved hjelp av egenerklæring varsle myndighetene om at den setter i gang med sin aktivitet – noen myndighetsgodkjenning er det ikke krav om. Luftfartstilsynene skal heller ikke formelt sett godkjenne skolehåndboka som skolen velger å bruke, men dersom myndighetene finner feil eller mangler i den håndboka skolen sender inn sammen med egenerklæringen, skal de si fra til skolen slik at de kan rette dem.

Begge deler representerer forenklinger sammenliknet med dagens norske system for registrerte læresteder, som både forutsetter skolegodkjennelse og godkjent skoleprogram før skolene starter med utdanningen av flygerelevene.

I ett unntakstilfelle skal skolehåndboka myndighetsgodkjennes innenfor det nye DTO-regelverket: Seilfly- og ballongskoler som ønsker å avvikle kontrollantseminarer, må ha godkjente håndbøker. Mens kontrollanter innen motorflyging fortsatt må delta på kontrollantseminar i regi av en luftfartsmyndighet, kan nemlig kontrollanter innen seilflyging og flyging med varmluftballong standardiseres gjennom flyskolene selv. Det er denne enkeltrettigheten som utløser godkjenningsplikten.

Muligheter og begrensninger

En DTO kan utdanne til sertifikatene PPL(A), LAPL(A), PPL(H), LAPL(H), SPL, LAPL (S), BPL, LAPL(B), de fleste tilhørende rettigheter samt teoriinstruksjon.

For motorflyging kan en DTO utdanne til nattrettighet, men ikke til instrumentrettigheter, verken underveisrettighet (EIR) eller kompetansebasert instrumentrettighet (CB-IR). Inntil 30 av de totalt 40 flytimene som er minstekravet for CB-IR kan derimot fortsatt gjennomføres helt utenfor en flyskole. En uavhengig instrumentinstuktør som eksempelvis flyr med elevens eget fly er fortsatt godt nok. De siste ti timene må derimot tas ved en fullskala flyskole (ATO – approved training organisation) og ingen DTO.

Rettigheter for akro, sleping av banner og seilfly samt fjellflyging er også inkludert i hva en DTO kan drive med. Det samme gjelder utdanning til klasserettighetene SEP (land), SEP (sea) og TMG. Utdannelse til rettigheter for alle instruktørkategorier samt flyging med flermotorsfly er imidlertid fortsatt forbeholdt ATO-er. 

En DTO kan dessuten trene til fornyelse av utgåtte SEP-land/sjø- og TMG-rettigheter, samt visse helikopterrettigheter. Det samme kan en uavhengig instruktør, dersom rettigheten ikke har gått ut med mer enn tre år.

For seil- og ballongflyging kan en DTO utdanne til et langt større knippe rettigheter, inkludert instruktørrettigheter og rettighet for seilflyging i skyer.

En annen og litt overraskende begrensing er at en DTO maksimalt kan ha to baser. For norske motorflyskoler er muligens ikke dette en stor utfordring, men for norsk seilflyutdanning som alltid har vært organisert rundt én treningsorganisasjon med flere baser, vil regelverket by på en endring: Enten må NLFs seilflyutdanning organiseres med den tyngre organisasjonsformen ATO som da får flere avdelinger, eller så må hver klubbskole (eller to og to skoler) registreres som individuelle DTO-er.

Én mann er godt nok

Regelverket er tilpasset de enkleste formene for flygerutdannelse, og det er dermed heller ikke noe krav om at en flyskole består av en større organisasjon. Selv om det minimum kreves to funksjoner – ansvarlig søker og skolesjef – kan disse to funksjonene kombineres i én og samme person.

Flyene som DTO-en bruker kan enten være eid av skolen, eleven eller en tredjepart. Det er forøvrig ingen begrensning i hvor mange flymodeller en skole kan benytte i undervisningen, men egenerklæringen må inneholde en oversikt over flymodeller i bruk. Krav om å oppgi halenummer finnes ikke: Har man flere Cessna 172 i bruk, holder det å oppgi flymodellen.

Skolen skal avgi en årlig aktivitetsrapport, og i denne rapporten skal det derimot oppgis hvilke flyindivider som har vært i bruk siste år.

Klassromsundervisning er frivillig

En annen stor endring er at kravet om at noe av teoriundervisningen skjer i klasserom bortfaller. Isteden kan man benytte én-til-én-undervisining, fjernundervisning og elektroniske læremidler. DTO-en må imidlertid ha verktøy for å monitorere elevens framgang, noe som allerede er bygget inn i flere e-læringsverktøy for flygere.

Mer konkrete oppfølgingskrav

Siden terskelen for å komme i gang med undervisning er senket med DTO-regimet, har EASA valgt å være tydeligere på hvordan myndighetene skal holde kontroll med skolene. Eksempelvis er det fastsatt at det aldri skal gå lenger enn seks år (72 måneder) mellom hver myndighetsinspeksjon av skolene, og etter at en skole første gang har levert egenerklæring, skal myndighetene senest innen 12 måneder ha en plan for når første inspeksjon skal skje. Også ved første gangs inspeksjon gjelder seksårsregelen.

Dette innebærer en noe hyppigere inspeksjonsfrekvens enn hva mange norske flyskoler har erfart fra Luftfartstilsynet hittil.

En tung regelverksprosess

DTO-regelverket som EASA nå har landet på, har ikke blitt til uten kamp. Frontene var lenge steile, og det var jussen som laget krøll da EASA i fjor falt ned på ”basic training organisation” (BTO) istedenfor ”registered training organisation” (RTO) som modell for et forenklet skoleregime. BTO var en slags mellomting mellom ATO og RTO, og mens flyklubbene og land som Frankrike ønsket seg RTO – som ville likne mye på dagens registrerte læresteder (RF-er) – mente EASAs jurister at basisforordningen forutsetter at skolene godkjennes av myndighetene før de setter i gang med sin virksomhet.

I høringen om BTO-regelverket pekte NLF og andre luftsportsorganisasjoner på at et konsept med selverklæring allerede er i bruk for alt fra vedlikeholdsprogrammer til små flyoperatører, og at det derfor ikke kunne være på tvers av EASAs basisforordning å benytte et selverklæringskonsept for flyskoler heller.

Luftsportsorganisasjonene fikk til slutt gjennomslag for sitt syn, men det opprinnelige begrepet RTO ble endret til DTO for å synliggjøre at det juridiske konseptet med en egenerklæring ligger i bunnen.

EASAs uttalelse og forslag til regelverk finner du her

Powered by Labrador CMS