Ballongboom i Norge

Mari Lindqvist Tangen er ikke helt som andre 16-åringer. Der resten av vennegjengen starter med øvelseskjøring i disse dager, kan hun ta med venninnene sine på både ballongflyging og seilflyging.

Ingen nykommer

På 16. årsdagen 4. september bestod hun oppflygingen på seilfly. En knapp måned senere ble hun etter alt å dømme verdens yngste ballongpilot med eget sertifikat.

– Det føles veldig bra! sier Tangen til Flynytt.

– Vennene mine har blitt vant til at jeg driver med luftsport. Noen synes jeg er gal som tør sånt, men de fleste synes det er gøy. 

Selv om sertifikatene er rykende ferske, er hun på ingen måte en nykommer i flymiljøet. Selv forteller hun at hun ikke kan huske et liv uten flyging. Med to foreldre som begge er aktive luftsportsutøvere har hun tilbrakt utallige timer i luften mens hun ventet tålmodig på å få begynne selv.

– Det kom en regelendring i 2021, som fjernet minimumsalderen for skoling. Da begynte jeg å skole på både ballong og seilfly, forteller Tangen, og fortsetter: – Utdanningsløpet for ballong er veldig spesielt. Vi har et skolesystem som er ganske likt som annen luftsport, med trening, øvelser, rigging og daglige kontroller. Men det tar mye lenger tid. Man er avhengig av godt vær og at det er et bakkemannskap tilgjengelig.

Første solo

Som ballongflyger er det sjelden man flyr alene i kurven. Men ett av kravene før man flyr opp er nettopp en halvtimes soloflyging. 

– Den tok jeg på morgenen samme dag som jeg fløy opp. Å fly alene var veldig rart, morsomt, og litt skummelt samtidig. Jeg hadde med meg instruktør. Han sa "Sett meg av på neste jorde", hoppet ut og jeg fløy videre alene, forteller Tangen.

Selve oppflygingen ble foretatt samme kveld.

– Du får med deg en kontrollant om bord og skal planlegge turen helt alene. Han ba meg fly litt forskjellige ting. Så landet vi, og han kom med konklusjonen.

 Nå kan Tangen ta med «hvem som helst» på tur i ballong.

– Enn så lenge er planen å prøve å få fløyet, at det ikke skal dø ut. Det er jo ikke så mange åpninger i løpet av året der alt klaffer. Hadde jeg bodd i Italia kunne jeg fløyet 20 timer på kort tid. I Norge er ti timer i løpet av et år et greit år. Femten timer er et veldig bra år. Jeg håper det blir litt konkurranseflyging fremover også.

– Hvordan vil du beskrive at det er å fly ballong?

– Det er ganske annerledes enn alt annet. Jeg får ofte spørsmål om det blåser eller er kaldt, men det er det ikke, for du svever med vinden. Mange spør om det er skummelt, men jeg føler meg veldig trygg. Vi står i åpen kurv, og har veldig god utsikt. Vi flyr ofte lavt og vi har god tid til å se oss ordentlig godt om. Jeg så flere rådyr, både da jeg fløy solo og under oppflygingen.

Trekker ned gjennomsnittsalderen

Å være den yngste norske ballongflygeren beskriver hun som «spesielt».

– Det er veldig morsomt. Jeg har i mange år vært den yngste ballongeleven, nå er jeg den yngste med sertifikat. Jeg ror jeg er den eneste junioren i det norske miljøet, så jeg trekker ned gjennomsnittsalderen en del.

Tangen reiste ikke alene til Sverige, der hun bestod ballongoppflygingen. Sammen med henne var Reidar Bratsberg, som også kunne reise hjem igjen med et vaskeekte ballong- sertifikat. 

– Jeg må også nevne Thea Høgh Risvik som fikk ballonglappen i begynnelsen av september. Det kan ofte gå flere år mellom hver gang det utstedes ballongsertifikater i Norge, og nå har vi fått tre stykker på en måned! Det har vært en veldig spesiell høst.

Bratsberg er i likhet med Tangen strålende fornøyd over den norske ballonghøsten.

– Det er fint å endelig komme i mål med ballonglappen. Men det er også fantastisk for vårt lille ballongmiljø at vi har fått fire nye utøvere i år (den fjerde er Christi Vedanayagam, red.anm.). Den prosentvise økningen blir vel 30 prosent, eller noe sånt. Og at vi har fått to unge kvinner med sertifikat er også svært gledelig. Så jeg håper på fortsatt økt aktivitet i ballongseksjonen fremover, sier han til Flynytt.

Krevende værforhold

– Vil du anbefale andre å begynne med ballong?

– Ja, jeg vil absolutt anbefale det på det sterkeste, men du må ha tid og energi. Det er ikke som annen luftsport, du er avhengig av både veldig godt flyvær og at et bakkemannskap er tilgjengelig. Det er gjerne 50 prosent sjanse for at vi avlyser hele turen, sier hun og fortsetter:

– Det er derfor vanskelig å få høy nok treningsmengde. Du må derfor være veldig dedikert. Når folk spør hvordan man går frem for å få ballongsertifikat pleier vi ofte å anbefale at man tar deler av utdanningsløpet i utlandet, for eksempel i Italia, Tyrkia eller Portugal. Er du villig til å betale kan du få fløyet på et par uker der det som hadde tatt opptil fem år i Norge. Så det er nok den mest effektive metoden vi har til å bli ballongpilot.

– Hvordan vil du beskrive ballongmiljøet i Norge?

– Det er lite og koselig. Alle som har sertifikat i Norge kjenner de andre med sertifikat i Norge. Vi hadde et fantastisk NM nå i høst, det var ingen spisse albuer, alle var kompiser og hjelper hverandre der det trengs. Vi prøver å få fløyet litt sammen, men skulle gjerne fløyet mer, avslutter Norges yngste ballongflyger.

P.S. Lurer du på hvordan det gikk med de ferske ballongflygerne i NM? Mari stakk av med seieren sammen med faren, konstituert generalsekretær i Norges Luftsportforbund, Jostein Tangen. Thea fløy inn til en andreplass – ballongsertifikatet fikk hun i hånden rett før konkurransestart.