Norges største flyklubb går for Aquila

Nedre Romerike Flyklubb på Kjeller velger kompositt-toseteren Aquila A211 når de nå skal fornye flåten av skolefly. Nyttelast, konstruksjon og drivstofforbruk var viktige momenter som ble lagt til grunn for valget.

Publisert

Nedre Romerike Flyklubb på Kjeller velger kompositt-toseteren Aquila A211 når de nå skal fornye flåten av skolefly. Nyttelast, konstruksjon og drivstofforbruk var viktige momenter som ble lagt til grunn for valget.

Norges største flyklubb har hatt en lang prosess før beslutningen ble tatt på et ekstraordinært årsmøte 26. november. Forut for dette har en egen arbeidsgruppe med representanter fra styret og folk i flyskolen gjort en omfattende vurdering av hva som skal bli klubbens nye arbeidshest etter at de klassiske Piper-Tomahawk-maskinene etterhvert settes på bakken.

– Aquilas komposittfly er den eneste toseteren vi har hatt til vurdering som oppfyller de kravene vi har satt til nye skolefly. Vi forutsetter at et nytt fly minst skal gi oss samme vektmarginer som vi har med Piper Tomahawk, sier Sjur F. Martinsen til Flynytt. Martinsen er konstituert styreleder i Nedre Romerike Flyklubb (NRF).

Aquila A211 er et fly i VLA-klassen med maksimal avgangsvekt på 750 kg. Det har en nyttelast på 250 kg i standardutgave, noe som er 5 kg mer enn Tomahawk og ca 25 kg mer enn de fleste LSA-maskiner som tilbys i dag. Den konkurrerende VLA-maskinen Tecnam P2002JF fikk imidlertid en godkjennelse av EASA – en såkalt Major Change Approval – i september 2012 som jekket maskinen opp til det ”magiske” 250-kg-tallet.

For Nedre Romerike Flyklubb innebærer overgangen fra Tomahawk til Aquila A211 en enda større forbedring i nyttelast:

– Med analog instrumentering er angitt nyttelast på Aquila A211 på over 240 kg. Klubbens gjenværende Tomahawk har en nyttelast på 208 kg, altså gir A211 en forbedring på 32 kg. Med pilot og elev på inntil 90 kg hver kan en nesten fylle fulle tanker. For klubben betyr dette en betydelig forbedring i forhold til dagens vektbegrensning på Tomahawk. Dette tilsvarer 45 liter drivstoff, dvs mer enn to timer flyging, sier Ivar Dyrdal i flyklubbens flyskole til Flynytt.

Går for kompositt

En av de vanskelige vurderingene som måtte gjøres var om kompositt er egnet for et skolefly i Norge.

– Med fly i metall er det stort sett enkelt å gjøre små reparasjoner etter skrogskader – det kan ofte være nok å banke ut en plate. Kompositt er det færre som er vant til å jobbe med her i Norge, men Aviator Service som forhandler Aquila er i ferd med å løse dette, fortsetter Martinsen.

– Vi er i forhandlinger med en erfaren vedlikeholdsorganisasjon på Østlandet som vil opparbeide sertifisering fra Aquila for å vedlikeholde fly og motor, bekrefter Eskil Amdal ved Aviator Service.

Nedre Romerike Flyklubb er ikke første klubb på Kjeller som har prøvd seg på moderne komposittfly. Oslo Flyveklubb (OFK) endte med noe i nærheten av brukket rygg etter å ha investert i to Diamond DA-40D på tidlig 2000-tall.

– Det er klart at OFKs bitre pionérerfaringer har gjort at vi har tenkt oss ekstra grundig om før vi tar sjansen på noe nytt, men i OFKs tilfelle var jo problemet motorrelatert – flyet i seg selv var det langt fra noe å si på. Aquila A211 er derimot utstyrt med en gjennomprøvd motor av typen Rotax 912. Dermed burde vi kunne gå klar av tilsvarende overraskelser. Både Aquila og Rotax har vært på markedet i mange år, så det er ikke en maskin med lavt serienummer vi har gått for, sier Martinsen.

Dyrt med gammelt

Det har etterhvert blitt vanskelig å holde klubbens Piper Tomahawk på vingene. Tilnavnet Traumahawk som enkelte flyelever ynder å kalle maskinen har etterhvert begynt å bli dekkende for dem som driver med vedlikeholdet også:

– Vi ser at det koster mye å holde en slik gammel flyflåte i lufta. Det blir stadig vanskeligere å skaffe deler til Tomahawk, og det betyr at flyene står altfor mye på bakken, noe som i seg selv er dyrt. Derfor måtte klubben ta et grep, forklarer Martinsen.

Første Tomahawk er i ferd med å parkeres og blir delemaskin.

Arbeidsgruppens alternativ til å satse på noe nytt og moderne var å kjøpe et par pent brukte Cessna 172 for å dedikere dem til skoleflyging. Med en slik løsning ville klubben fortsatt i et kjent spor, uten risiko knyttet til valg av nye løsninger og det å satse på en liten flyfabrikk i Berlin istedenfor tradisjonsrike Cessna eller Piper.

– Dette er et viktig veivalg for NRF, nettopp derfor valgte vi å ha et ekstraordinært årsmøte om saken. Resultatet er at klubben går for noe nytt og som vi håper vil bidra til en ny giv, forklarer Martinsen.

– Det er også et moment at en Rotax-maskin kan ha 100-timers vedlikeholdsintervaller om man flyr dem på blyfri bensin. Dette er særlig viktig nå som flyverkstedet her på Kjeller trapper noe ned og vi blir avhengige av ferryflyging for å få maskinen på service. Vi kommer til å gå for 91-oktans blyfri avgas for å få med oss denne fordelen, fortsetter Martinsen.

Kan bli flere

Maskinen som nå er bestilt vil være noe i nærheten av basisutrustet med analoge instrumenter. Levering skjer trolig i løpet av april 2014.

– Vi starter med én maskin i første omgang. Hvis dette blir så bra som vi tror, legger vi opp til å kjøpe en maskin nummer to. Vi ser ikke helt bort fra at vi kan tenke oss en Aquila A211 som turfly også dersom vi blir fornøyde, legger Martinsen til.

– Hvordan vil valget dere nå har gjort påvirke timeprisen?

– Vi regner med at prisen blir et par hundrelapper mindre pr time sammenliknet med om vi hadde gått for Cessna 172, selv om vi tar de høyere kapitalkostnadene i betraktning.

Tommelen opp for moderne tosetere

– Jeg er svært fornøyd med at NRF har valgt Aquila som sitt nye treningsfly. Det har vært en lang og meget grundig prosess, men nå er kontrakt signert for første Aquila A211 til NRF. Aquila er et sertifisert fly i VLA-klassen – files/content/news/Amdal Martinsen.jpginkludert VFR natt – som demonstrer meget gode flyegenskaper og en svært gunstig operasjonskostnad. Aquila har levert et topp skole- og turfly til hele verden i over 12 år, men NRF er første operatør i Skandinavia. Kort sagt er dette fremtiden, og det er svært gledelig at Norges største flyklubb og flyskole ser verdien av dette, sier Eskil Amdal i Aviator Service.

Også av Norges Luftsportforbund (NLF) gratuleres klubben med valg av nye fly:

– Vi er veldig glade for at Nedre Romerike Flyklubb følger Tønsberg Flyklubbs eksempel med å investere i lette og moderne to-setere. Vi tror moderne og bensingjerrige fly i de nye LSA- og VLA-klassene kan bidra til en sårt tiltrengt vitamininnsprøyting i flyklubb-Norge, og derfor er det ekstra gledelig at landets største klubb viser veg ved å være et fyrtårn. Flere attraktive to-setere finnes nå på markedet, så det begynner å bli mye å velge mellom for klubbene, sier George Lundberg som er fagsjef, motorfly i NLF.

Tønsberg Flyklubb kunne tidligere i år avduke en splitter ny Tecnam P2002JF. Også dette flyet er i den sertifiserte VLA-klassen. Snart blir det Nedre Romerike Flyklubbs tur til å finne ut av hva en lett toseter kan bringe med seg for klubbdriften.

Foto: Eskil Amdal i Aviator Service (til venstre) takker for tilliten fra Nedre Romerike Flyklubb, her representert ved konstituert styreleder Sjur F. Martinsen.

Powered by Labrador CMS