Norges Luftsportforbund er dårligst i klassen på kvinneandel

Statistikk fra Norges Idrettsforbund viser at Norges Luftsportforbund (NLF) er blant forbundene med lavest kvinneandel. Spesielt på ledernivå er tallene lite å juble for. Av totalt 257 lederstillinger i forbundet var bare ni fylt av kvinner i 2018.

– At vi har få kvinner i lederstillinger hjelper ikke akkurat på rekrutteringen, sier styremedlem i Norges Luftsportforbund, Rebecca Hansen.

Også blant medlemmene i forbundet utgjør mennene et klart flertall. I 2018 var 2275 av totalt 18.770 medlemmer kvinner. Det vil si at 12,1 prosent var kvinner, et tall som har vært stabilt de tre siste årene. Årsrapporten for 2018 slår fast at fallskjerm er seksjonen med flest kvinnelige medlemmer, mens modellfly har færrest.

96,5 prosent menn

Til tross for at tallene er dyster lesing, har man på ledernivå sett en forbedring de siste årene. I 2016 var hele 98,8 prosent av lederne i NLF menn. To år senere var andelen kvinner økt fra 1, 2 til 3,5 prosent.

Rebecca Hansen, som også er nyvalgt styreleder i seilflyseksjonen i NLF, synes det er positivt at kvinneandelen blant lederne øker. Hun mener likevel at utviklingen går en smule for tregt.

– Jeg skulle gjerne sett flere kvinner i forbundet, og spesielt i lederroller. NLF gjør allerede en stor jobb med å få frem de kvinnene det er mulig å få frem. For eksempel blir flere av oss som står i lederstillinger fulgt tett opp fra øverste plan for å bli gode ledere.

Hun tror at en av årsakene til at man sliter med å få nok kvinnelige ledere kan være at en del kvinner ikke ser på seg selv som naturlige ledere. 

– For mange er det vanskelig å tre inn i et mannsdominert miljø fordi man er en minoritet og kanskje ikke tør å finne eller ta sin plass i felleskapet. Veldig mye handler om innstilling. Av egen erfaring klarer man å komme langt med stå-på-vilje og pågangsmot, forteller Hansen.

Hun nevner også et tiltak som hun selv har veldig god erfaring med, og som hun mener bør benyttes i stort omfang i forbundet.

– Hvis man ønsker å få frem en kvinne i et lederverv, men det er usikkerhet rundt hvorvidt hun mestrer jobben, er det bedre at hun blir paret opp med en mentor. Slik tror jeg mange unge og fremadstormende kvinner kan bli bedre rustet for et fremtidig lederverv. Personlig har jeg fått stort utbytte av mentorprogrammet til Skiforbundet. Jeg har hatt stor hjelp fra samtaler med min mentor Erik Røste.

Skremt vekk?

Generalsekretær i Norges Luftsportforbund, John Eirik Laupsa, ser på de lave tallene som svært negative for forbundet.

– Det er ikke bra at det er så få kvinner. Det er veldig mange flinke og kvalifiserte kvinner der ute som vi ikke får med oss inn i lederstillinger, noe som er avgjørende for å rekruttere i bredden, sier han.

Han forteller at forbundet har jobbet med problemstillingen over mange år, men er usikker på om kvotering er veien å gå.

– Selv om det kan være vel og bra med krav til kjønnsdeling i styrer, komiteer og lignende tror jeg at dette reglementet har vært hemmende for vår del. Vi opplever at kvinner takker nei fordi de tror de blir spurt kun for å fylle en kvote. Vi kan uansett garantere at de kvinnene som har lederverv i Norges Luftsportforbund er kvalifiserte og dyktige, forteller Laupsa.

– Må bruke jentene aktivt

Leder i Bodø Flyklubb, John Eivind Skogøy, kan fortelle at de har jobbet aktivt for å bedre kvinneandelen de senere årene. Klubben er blant dem som har vært best i landet på rekruttering av kvinner.

– Vi ser det som en fordel at alle som vil være med i flyklubben er med, uavhengig av kjønn, sier han til Flynytt.

Skogøy forteller videre at de har hatt stor suksess med å bruke klubbens kvinnelige medlemmer i markedsføringssammenheng for å rekruttere flere kvinner.

– For eksempel prøver vi å få noen av jentene i klubben til å stille opp i avisen eller på flyshow, for å vise at man kan være med i flyklubben uansett kjønn, sier han.

Universelle prinsipper

Rebecca Hansen håper flere kvinner vil finne veien inn i luftsportsmiljøet, både på utøver – og ledernivå. Selv stortrives hun.

– Jeg opplever det helt uproblematisk å være i et mannsdominert miljø. Det kan selvfølgelig ha en sammenheng med at jeg har mange gode kamerater, og at jeg har vært i mannsdominerte miljøer før, blant annet gjennom kampsport og i Forsvaret, sier hun.

– Man kommer langt med å være glad i folk og jobbe med folk ut fra det utgangspunktet man har. Det gjelder å tilføre praktisk verdi der det er naturlig, å by på seg selv, og ikke minst ved å jobbe målrettet for å skape verdier, resultater og gode relasjoner. Dette er universelle prinsipper som gjelder i alle miljøer uavhengig av kjønn, sier hun.