Når el-motoren stopper...

Flynytt har fått lov til å trykke denne kommentaren fra flygeren, og tidligere NLF-president, Rolf Liland:

Når el-motoren velger å stoppe, er det akkurat som når en forbrenningsmotor stopper. Man flyr flyet, finner et sted å lande, forsøker å starte den igjen, og enten flyr man videre, eller fullfører landingen på det best egnede stedet. Flyturen er ikke over før flyet står eller ligger i ro, og slik har det vært med motoriserte fly helt siden 1903. Sjøfolk kjenner nok igjen prosessen fra enda lengre tilbake.

Utviklingen stanser ikke her

Det er derfor selvfølgelig ingen grunn til at utviklingen i sivil luftfart plutselig etter over 100 år skal stoppe opp på grunn av en enkelt motorstopp, slik enkelte synes å tro, og spesielt ikke fordi «strikken røk» på et enkelt fly som er tidlig ute med ny teknologi, slik det gjorde under en visningsflyvning.

Hva som en gang i fremtiden vil avløse forbrenningsmotoren er det selvfølgelig ingen som vet, men uten forskning og utvikling vil heller ingen noensinne finne ut av det. Avinor, sammen med flere flyselskaper og ikke minst NLF, har vist stor vilje og handlekraft for å få nettopp et elektrisk drevet fly i enkel drift i Norge. Det er mye som skal finnes ut av, testes, justeres, finnes hensiktsmessig eller ikke, og alle erfaringene bringer oss alle frem til neste hylle i utviklingen.

Det er tross alt 60 år siden man fant ut at stempelmotorer på store passasjerfly hadde nådd sine begrensninger og ikke kunne eller burde bli kraftigere (en av flyets fire motorer gikk gjerne i stykker på hver langtur), og at jetmotorer måtte utvikles videre til å dekke sivile driftsbehov og sikkerhetskrav. Selv store jetfly får i dag nye varianter av motorene sine, og de er ikke uten innføringsproblemer de heller.

Har måttet handle raskt

I ymse kommentarfelt kunne vi se at det fremdeles florerer av (froske-) troll i landet, som dårlig skjult godtet seg over at el-flyet til Avinor og Norges Luftsportforbund ble landet i et tjern, men en del av de raskeste på tastaturet er nok ikke de som selv pleier å lede an i utvikling og fremskritt. Mange andre har kommet med konstruktive tanker eller faktabaserte bekymringer, både om el-fremdrift og andre motortyper for fremtiden.

Profesjonelle observatører registrerer at noe, naturlig nok, må ha gått galt (og det kan være noe så enkelt som en løs ledning, for alt hva noen vet akkurat nå). Motoren har stoppet slik motorer tidvis gjør, og fartøysjefen har som andre piloter før ham (tenk Sully for ti år siden eller russerne dagen etter el-flyhavariet…) måttet handle raskt. Han har gjort slik vi vet han gjennom sin opplæring og senere regelmessige trening og terping på en mengde forskjellige enkle eller avanserte flytyper har lært; han har fløyet flyet, funnet det best egnede stedet å glidelande på innenfor distansen som var tilgjengelig, og gjort en etter alle solemerker vellykket vannlanding der begge kom helt uskadd fra landingen.

Flyet ser i tillegg rimelig intakt ut, ut fra bildene. At et fly med hjulunderstell tipper rundt etter nedslaget er normalt ved vannlanding.

Avinor kan være stolte

Jeg mener personlig at Avinor kan være stolte av konsernledelsen sin, både for å på en synlig måte tørre å lede an i luftfartsutviklingen, men også for at de tar på seg en ambassadørrolle for dette på tvers av industrien her til lands. Nye fremdriftsmetoder vil kreve ny infrastruktur på flyplassene, og forståelse for nye måter å operere på.

Jeg sier ikke det fordi jeg kjenner konsernsjefen som en tidligere samarbeidspartner med NLF, og som en aktiv og profesjonell flyger gjennom en hel karriere, fordi han faktisk kan det håndverket hele luftfarten spinner rundt, fordi han var sjefen min en gang i tiden, eller fordi han også kjenner NLF, som jeg har vært medlem av «hele livet» og var overordnet ansvarlig (president/styreleder) for mens el-fly ble vurdert og senere innført som et nytt forsøkskonsept i Norge og hos oss. 

Det er heller ikke fordi NLF, som jeg nå er menig medlem i, samarbeider med Avinor på mange felt, og der vi selvfølgelig har hatt mange, mange diskusjoner, også der vi har hatt forskjellige syn på saker, men som regel har klart å komme frem til konstruktive løsninger.

Det er fordi jeg som privatperson mener at elfly-prosjektet er viktig, godt og banebrytende i en utvikling som på en eller annen måte vil måtte komme. Luftfart er viktig for transport, verdenshandel, rekreasjon og fredsbevaring. Luftfarten var helt nytt som konsept for bare knappe hundre år siden, og om hundre nye år kan vi nok se tilbake på utviklingen videre og se at den gikk som forventet.

Analysert av "lenestol-eksperter"

Som alle endre hendelser, vil denne selvfølgelig undersøkes av kompetent statlig organ (SHT), men den synes for meg som fagperson veldig godt håndtert. Det gikk fint med de to ombord. Og alle flygere vet innerst inne at motorstopp og nødsituasjoner som skal håndteres der og da kan skje, eller har skjedd, de fleste av oss i operativ bransje.

De blir i tillegg alltid "analysert" av "lenestol-eksperter" i sosiale medier, og det får bare være — det er slik tiden er. Men vi som opererer i virkeligheten vil også forholde oss til virkeligheten, ikke alle og enhver sin flyktige skjermoppfatning av den.

I morgen flyr de nok gjerne med oss på ferie i andre flytyper, også med de motorene som fremtiden viser måtte være rett for sin tid :-).

ReplyForward