Mikrofly: Omfattende organisering av sikkerhetsarbeidet

Etter de to tragiske dødsulykkene med mikrofly i sommer bestemte president Rolf Liland i Norges Luftsportsforbund (NLF) å midlertidig suspendere flygebevis for mikrofly, i samråd med generalsekretær John Eirik Laupsa og leder av Mikroflystyret i NLF Sigurd Brattetveit. 

To dødsulykker

Det var i august i år at et mikrofly styrtet i Ramnfjellet, sørøst i Gildeskål kommune ved kommunegrensen til Meløy og Beiarn. To personer omkom. Tidligere i sommer omkom én person da et gyrokopter styrtet ved Kilpisjärvi i Finland. En passasjer kom lettere til skade.

Som presidenten skrev i en uttalelse i etterkant av de to hendelsene, ble det besluttet å ta en såkalt «safety-stand-down» med aktiviteten, som i klartekst betyr at man tar en pust i bakken.

Slikt gjennomføres fra tid til annen i militære skvadroner eller i kommersielle flyselskaper, ofte utløst av hendelser. Hensikten er å la organisasjonen og den enkelte utøver få tid til å reflektere over om alle deler av aktiviteten gjennomføres på tryggeste måte. Dermed ble alle mikroflybevis suspendert med umiddelbar virkning i etterkant av hendelsene med mikroflyging, inntil innehaver har gjennomgått en sikkerhetspakke i regi av egen klubbs operative ledelse.

Må gjennom et sikkerhetsprogram

- Under denne suspensjonen må den enkelte inn på nett og gjennomføre et internt flysikkerhetsprogram på egenhånd, forklarer fagsjef Tom Bjerke i NLFs mikroflyseksjon.

Sist dette ble utført i mikroflyseksjonen var på 1990-tallet.

Han forteller videre at flygerne også må gjennom et ekstraordinært sikkerhetsseminar og oppfølging ute i klubbene, i god tid før 2. oktober.

Per i dag har i overkant av 820 mikroflygere gjennomført del 1 av «Mikroflygeren 2018».

Langsiktige strategier

Det er ikke nødvendigvis slik at sikkerhetsrutinene har vært for dårlige tidligere, og at alvorlige hendelser har vært en tankevekker for NLF eller ansvarlige myndigheter, men heller at sikkerhetsarbeid er levende, og noe man må jobbe kontinuerlig med. 

- Vi er stadig i en endringsprosess, og har også langsiktige strategier for mikroflyvirksomheten i Norge. Akkurat nå er det ekstra fokus på sikkerhet, og behov for å tydeliggjøre dette overfor miljøet, sier Bjerke, og legger til noe for å sette det hele i litt perspektiv; 

- Vi har 300 mikrofly spredt på 40 klubber i Norge, med mellom 14-15.000 flytimer i året. Det er mye aktivitet, og nesten alltid er det et mikrofly i lufta på dagtid. 

- I de fleste hendelser, enten det er de med fatal utgang, eller mindre hendelser, er det oftest menneskelig vurderingsevne som ligger til grunn, og langt sjeldnere en teknisk forklaring, forklarer fagsjefen, noe han påpeker gjelder for de fleste kjøretøy, enten vi snakker om fly, biler eller motorsykler. 

Flytryggingsmøter skal avdekke trender

Mikroflyseksjonen i NLF har en omfattende organisering rundt sikkerhetsarbeid. Alle instruktører må på oppdateringsseminarer minimum hvert tredje år. Flyene skal gjennom en årlig teknisk besiktning. Det er kurs og seminarer for tekniske ledere i klubbene, som igjen skal bistå medlemmer som eier teknisk materiell, i tillegg til oppfølging av klubbenes eget materiell.

Det er også lokale oppdateringsseminarer lokalt i klubbene som medlemmene må gjennom hver 24. måned for å kunne være operative.

Bjerke forteller videre at det er de ulike trendene i hendelses- og ulykkesstatistikkene som legger grunnlaget for det som presenteres for klubbene, og som de benytter i sine årlige flytryggingsaksjoner.

I tillegg står alt som skal gjøres, og hvordan det skal gjøres – også organisatorisk – i NLFs sikkerhetssystem for mikroflygning (mikroflyhåndboken).

- Der defineres det rett og slett hvordan klubbene skal fungere og organiseres, sier Bjerke.

Nært samarbeid mellom NLF og Havarikommisjonen

Luftsportforbundet har tidligere gransket hendelser selv, men nå foreligger det en avtale med Statens Havarikommisjon (SHK) om at de tar seg av ulykker med fatal utgang.

Likevel har mikroflyseksjonen i NLF også opprettet en internundersøkelsesgruppe for de to fatale ulykkene i år. Det et nært samarbeid mellom SHTs granskingskommisjon og internundersøkelsesgruppa som er nedsatt av NLF.

 - Først vil jeg understreke at det er NLF som har vært pådriveren for at vi i Norge har kommet dit at SHT undersøker de mest alvorlige ulykkene for denne kategorien luftfartøy,opplyser generalsekretær John Eirik Laupsa i NLF.

- Jeg viser her til NLFs høringssvar til Samferdselsdepartementet (SD) av 11. april 2013. Endelig avklaring om at det er slik vi skal gjøre det i Norge kom på plass sist vinter i avklaringer med SD og SHT, utdyper han.

- Dessverre ble det aktuelt å ta dette i bruk før formelle avtaler har kommet på plass. At NLF oppretter internundersøkelsesgruppe er først og fremst for å kunne bistå SHT med alt som er spesielt for aktuell type luftfartøy og utøvelse av aktiviteten. Det sier seg selv at SHT ikke har noen tidligere erfaring med mikrofly, så å gjøre det slik er nødvendig for å få en mest mulig hensiktsmessig gjennomføring av oppgaven.