LUFTFARTEN FRUSTRERT OVER GEBYRSJOKK

Luftfartstilsynet foreslår å øke gebyrene til luftfarten med opp til 60 prosent neste år for å dekke inn et kostnadsnivå som blir stadig høyere. Selv om det er gebyrene til allmennflyging og luftsport som øker mest, viste aktørene i luftfarten seg samlet i sin kritikk av de galopperende gebyrene under høringsmøtet om gebyrregulativet 1. desember.

– Det er Stortinget som har gitt pålegg om at alle kostnadene vi har til tilsynsvirksomhet skal dekkes av brukerne gjennom gebyrer. De siste ti årene har vi imidlertid ikke klart å dekke inn mer enn om lag 70 prosent av tilsynskostnadene med gebyrinntekter, og dette er vi nå pålagt å gjøre noe med, sier Hege Aalstad, juridisk seniorrådgiver i Luftfartstilsynet (LT). Det er LT som assisterer Samferdselsdepartementet med å utarbeide forslag til gebyrregulativ.

133.5 millioner er et høyt tall

For 2012 er gebyrinntektene satt til 133.5 millioner kroner, opp fra det som antas å bli om lag 120 millioner kroner i 2011.

– Det er helt klart at dette er et veldig høyt tall, men vi er altså pålagt å hente dette inn gjennom gebyrer, og det er dette som er bakgrunnen for de ”dårlige nyhetene”, sier Aalstad.

– LT er også pålagt å drive kostnadseffektivt, jamfør rundskriv R112-2006 fra Finansdepartementet. Hva har LT gjort for å effektivisere arbeidet med gebyrhandlingene og for å redusere kostnadssiden?

– Jeg kan ikke si noe om dette her og nå, så det må vi få komme tilbake til, sier Aalstad.

Statsbudsjettet viser at det ikke er lagt opp til synlige effektiviseringsgevinster for 2012. Tvert i mot, totalbudsjettet for LT øker fra 179,6 millioner kroner i 2011 til 183,9 millioner kroner i 2012.

Luftsporten rammes hardest

Det er allmennflyging og luftsport som får de høyeste gebyrøkningene dersom forslaget til regulativ går igjennom. Eksempelvis vil årsavgift for seilfly, ballong og motorfly med vekt opp til 2.000 kg få en gebyrøkning på 20 prosent, mens årsgebyr for tyngre luftfartøy får en økning på 10 prosent.

– Det har vært tradisjon i Norge for at ”de små” betaler mindre enn ”de store”, men Finansdepartementets retningslinjer tilsier at gebyrene skal dekke den faktiske kostnaden med å utføre gebyrhandlingene. Småfly og privatpiloter har hatt uforholdsmessig lave gebyrer historisk, og dette gapet tetter vi igjen gradvis ved å øke disse gebyrene mest. Det vil imidlertid ta mange år før vi oppfyller kravet, men vi ønsker naturligvis å få til en ”mykest mulig” overgang for utøverne, framholder Aalstad.

– Økte priser innebærer som kjent redusert etterspørsel. Luftsport og GA er allerede svært kostnadsutsatt og har opplevd en betydelig kostnadsøkning de siste årene, blant annet som følge av implementeringen av vedlikeholdsregelverket EASA Part M. Aktiviteten innenfor motorflyging går stadig nedover, noe som innebærer at det blir stadig færre å dele gebyrkostnadene på. Har dere tatt høyde for at de økte gebyrene kan forsterke denne tendensen slik at man får en negativ spiraleffekt?

– Det er nok et visst etterslep i systemet, for vi har ikke sett resultatet av den trenden du beskriver så langt, og jeg tror ikke vi har kalkulert med færre gebyrhandlinger som følge av høyere gebyrsatser.

NLF foreslår strukturelle endringer

– For NLF er det viktig å se på hvordan vi kan gjøre noe med de strukturelle forholdene slik at gebyrkostnadene kan reduseres. Viktige stikkord her er delegert myndighet og systemtilsyn. Dersom LT delegerer flest mulig av sine praktiske tilsynsoppgaver til organisasjoner eller private aktører, kan tilsynsmyndigheten drastisk redusere arbeidsmengden og konsentrere seg om systemtilsyn. LT og organisasjonene innenfor GA og luftsport bør sette seg ned sammen og se på hvordan man kan gjøre arbeidet mer effektivt i framtiden basert på en slik metodikk, sier Tore Båsland, generalsekretær i Norges Luftsportforbund (NLF).

– Dette er et godt innspill som vi noterer oss, repliserer Aalstad.

Departementet etterlyser effektiveringstiltak

– I et brev til LT av 28. februar skriver Samferdselsdepartementet: ”Vi ber (..) om en vurdering av hvordan ressursbruken knyttet til tilsyn med luftsporten kan effektiviseres for å redusere kostnader. Gjennomgangen bør inkludere en sammenligning med ressursbruk knyttet til denne type oppgaver i andre nordiske land.” Hva har LT gjort med dette og hvilke tiltak vurderer dere?

– Det kan jeg ikke svare på her på stående fot, så det må vi også få komme tilbake til, sier Aalstad hos LT.

– Det klart rimelige her ville være om gebyrene fryses på dagens nivå inntil man har hatt en total gjennomgang av de strukturelle forholdene og hele beregningen av gebyrgrunnlaget, kommenterer NLFs Tore Båsland.

Danmark: Gebyrene ned ti prosent

25. november kunngjorde den danske Trafikstyrelsen at gebyrene til luftfarten i vårt naboland i sør skal ned med ti prosent. Gebyrene senkes som følge av at de ulike transporttilsynene er samlet til ett tilsyn i Danmark.

– Har Samferdselsdepartementet vurdert en sammenslåing av de ulike transporttilsynene i Norge for å få en tilsvarende effektivseringsgevinst?

– Nei, dette er ikke aktuelt i Norge, sier Trond Kråkenes, seniorrådgiver i Samferdselsdepartementets luftfartsseksjon.

Stiller spørsmål ved beregningsgrunnlaget

– Det springende punktet er de 133.5 millionene som LT sier er kostnaden knyttet til tilsynsvirksomheten. Jeg får imidlertid ikke tallet til å stemme. Jeg er naturligvis klar over at man ikke kan snakke om eksakt matematikk når man lager et anslag over kostnadsfordeling mellom tilsynsvirksomhet og annen virksomhet, men det er likevel noe som skurrer. Ser vi på LTs anslag av kostnader som ikke er relatert til tilsynsvirksomhet, ser vi at disse synker år for år. Denne virksomheten handler blant annet om analysearbeid, internasjonalt arbeid og informasjonsarbeid. Det høres ikke rimelig ut at LT oppnår besparelser her i en tid hvor dette er områder LT selv sier de satser hardt. Vår klare oppfatning er at man har innberegnet en rekke kostnader som ikke hører hjemme innenfor tilsynsvirksomhet og puttet det i potten på 133.5 millioner kroner som vi må betale i form av gebyrer, sier Torbjørn Lothe, direktør i NHO Luftfart.

– Et annet moment er at det kan se ut som om Stortinget har fått misvisende informasjon vedrørende gebyrene. I forslaget til Statsbudsjett for 2012 oppgis det at gebyrøkningen for luftfarten er på henholdsvis 3 eller 5,3 prosent, avhengig av hvor man leser. Den faktiske økningen for bransjen vil være på minst 11 prosent, kanskje opp til 14 prosent om man tar høyde for at LT ikke lenger vil innkreve de samme medisinske gebyrene som før, fortsetter Lothe.

Senker forventningene

– Det er viktig at luftfarten har realistiske forventninger til det som kan komme ut av denne høringsprosessen. Vi beklager at høringen skjer på tampen av året og at det derfor er veldig kort tid å utrede justeringer på. Vi kan prøve å forbedre dette i framtiden, men for 2012 må man være forberedt på at man ikke kan forvente store endringer – statsbudsjettet er allerede lagt, sier Trond Kråkenes i Samferdselsdepartementet.

– Jeg reagerer ikke bare på at høringen skjer så sent: Hvis det er slik at vi ikke kan forvente oss endringer, innebærer det at denne høringsprosessen ikke er reell – den blir bare et skuebrød. Det er fullt mulig å komme tilbake til Stortinget med en proposisjon på våren når høringen er sluttført og foreslå endringer. For Samferdselsdepartementet er disse gebyrene naturligvis småpenger, men som det framkommer av dette høringsmøtet er enkelte av aktørene i luftfarten svært utsatt. Luftfarten trenger den underskogen som luftsporten representerer. Og på kommersiell side kan enkelte velge å flagge ut. Derfor må denne høringen tas på alvor og være reell, sier NHO Luftfarts Torbjørn Lothe. Han har tidligere jobbet med luftfart i Samferdselsdepartementet.

AOPA: Luftfarten betaler for distriktspolitikk

– Jeg sitter med en oversikt over gebyrnivået i Norge de siste ti årene. Den viser klart at gebyrnivået for alvor begynte å øke fra 2007, nettopp da flyttingen til Bodø skulle være fullført. Vi sitter med et klart inntrykk av at det er luftfarten som må betale for det distriktspolitiske tiltaket som flyttingen av LT til Bodø var – stikk i strid med det som ble lovet fra Stortingets talerstol. Dette er ganske enkelt uhørt, sier Torkel Hasle i AOPA Norge.

Prosess for å effektivisere LT

Dagen etter høringsmøtet mottar Flynytt følgende svar fra LT vedrørende effektivsering:

– Luftfartsdirektøren besluttet høsten 2010 å gjennomføre en organisasjonsgjennomgang i første halvår 2011. Målet med en slik gjennomgang er å finne den organisering som ivaretar dagens oppgaver på en best mulig måte, og som samtidig gjør virksomheten fleksibel og tilpasningsdyktig nok i forhold til å kunne møte fremtidige oppgaver og utfordringer. For Luftfartstilsynets del skal den samtidig sikre at man får et helhetlig, effektivt og produktivt Luftfartstilsyn. Prosessen har fokus på strategi og ledelse, men samtidig er det ønskelig å se på hele Luftfartstilsynet for å rendyrke funksjoner i forhold til strategi og planlegging, flysikkerhetsarbeid, drift og økonomi og vil ikke minst være viktig når det gjelder kostnadseffektivisering på luftsportsområdet, sier kommunikasjonsrådgiver Marit Kvarum i LT.