Forbedret gebyrforskrift vedtatt for 2014

Luftfartstilsynets gebyrforskrift for 2014 er nå vedtatt og innebærer flere forbedringer sammenliknet med utkastet som ble sendt ut i fjor. Den viktigste endringen for allmennflyging og luftsport er at gebyrstrukturen for skoletillatelser sikrer lave gebyrsatser for ikke-kommersielle skoler som utdanner til fritidssertifikater som PPL og LAPL. Dessuten har eiere av veteranluftfartøy fått enklere regler som gjør at flere slipper unna med lavere gebyr.

Publisert

Luftfartstilsynets gebyrforskrift for 2014 er nå vedtatt og innebærer flere forbedringer sammenliknet med utkastet som ble sendt ut i fjor. Den viktigste endringen for allmennflyging og luftsport er at gebyrstrukturen for skoletillatelser sikrer lave gebyrsatser for ikke-kommersielle skoler som utdanner til fritidssertifikater som PPL og LAPL. Dessuten har eiere av veteranluftfartøy fått enklere regler som gjør at flere slipper unna med lavere gebyr.

files/content/news/Laupsa.jpg

– Ved siden av NHO Luftfart var Norges Luftsportforbund (NLF) den eneste organisasjonen som var til stede på gebyrhøringsmøtet i fjor, og basert på de endringene som er gjort siden den gang, er det åpenbart at våre argumenter har blitt lyttet til av myndighetene. Samtidig som den generelle gebyrveksten er relativt moderat sammenliknet med fjorårets, sikrer forskriften lave gebyrsatser for alle våre flyskoler som utdanner til sertifikater som LAPL og PPL. Dette er et vesentlig bidrag til å kunne sikre driften ved alle de norske klubbskolene framover, forteller John Eirik Laupsa, generalsekretær i NLF, til Flynytt.

Gebyrforskriften opererer med høy og lav sats, både for første gangs skolegodkjenning og for årsgebyr for flyskoler. Årsgebyr med høy sats beløper seg til kr 85.800, mens lav sats er på kr 7.200. Om norske myndigheter hadde gjort som de svenske, ville klubbskoler ha måttet betale høy sats så snart de får en EASA-skolegodkjenning (ATO) som utdanner til PPL.

– Hadde noen av våre skoler kommet i kategorien for høy sats, ville det mest sannsynlig innebåret kroken på døra for disse skolene, fortsetter Laupsa.

Instrumentutdanning utløser ikke høy sats

Også skoler som driver med instrumentutdanning var lagt inn i gruppen som automatisk får høy sats i utkastet til forskrift.

– Dette vil i praksis gjøre instrumentundervisning uoppnåelig for ikke-kommersielle flyskoler. Dette er stikk i strid med EASAs prinsipper om å gjøre instrumentflyging mer tilgjengelig for allmennflygere – noe som særlig aktualiseres med ”underveisrettigheten” (EIR) som kommer i 2014, uttrykte NLF i sitt høringssvar.

Med det endelige gebyrregulativet er dette endret.

Ballong- og seilflyinstruktører tilgodesett

Et annet moment som var viktig for NLF, var at konvertering fra nasjonale instruktørbevis for seil- og ballongflygere ble så rimelig som mulig.

– Det er her viktig å peke på at det er en fundamental kulturforskjell mellom seil-/ballongflymiljøet på den ene siden og resten av luftfarten på den andre. All instruksjon til førstnevnte sertifikater skjer på dugnad uten betaling. Seil- og ballongflygere som ønsker å instruere har i dag ingen ekstra gebyrkostnad utover det de uansett betaler for å opprettholde sin egen lisens. Dette har sikret en stor andel av instruktører blant landets seil- og ballongflygere, noe som i sin tur har sikret rekrutteringen til det som er luftfartens ”barneskole”, skrev NLF i sitt høringssvar.

Også dette har myndighetene lyttet til i det konverteringssatsen reduseres fra 2.450 til 1.850 kroner.

– Fortsatt er det for kostbart, og ikke minst er det et problem at fornyelsen som skjer hvert tredje år fortsatt koster 2.450 kroner. Vi håper imidlertid at vi har nye løsninger i Norge før en fornyelse er aktuell, sier Laupsa.

Forbedringer for historiske fartøy

I utkastet til gebyrregulativ hadde myndighetene foreslått en enklere kategorisering av veteranluftfartøy. Istedenfor å ta stilling til fartøyets historiske rolle, er det nå tilstrekkelig at fartøyet er 50 år (det vil si produsert i 1964 eller tidligere). Samtidig var det lagt opp til et krav i utkastet om at flyet må gå i privat operasjon for at den lave satsen for veteranfartøy skal gjelde.

– Vi er veldig fornøyd med den forenklede kategoriseringen av historisk fartøy, men vi ønsket å endre begrepet ”privat bruk” til ”ikke-kommersiell bruk”. Det kan se ut som flisespikkeri, men det er viktig at man tar utgangspunkt i EASAs begrepsbruk. Begrepet ”ikke-kommersiell operasjon” er definert i de felleseuropeiske reglene, og havner man på feil side her, vil plutselig EASA-regler kunne gjelde, selv for veteranfartøyer under anneks II til grunnforordningen. Dessuten har EASA oppmyket definisjonen av ”kommersiell operasjon”, noe som kan gi et friere spillerom for enkelte innehavere av veteranfartøy, avslutter Laupsa.

Fortsatt høye årsgebyrer

NLF nådde ikke fram med forslaget om redusert årsgebyr for de letteste motorflyene i klassen ELA-1. Dermed har Norge fortsatt et svært høyt årsgebyr som dessuten er økt i tråd med konsumprisindeksen. Fasiten er kr 5.600 i årsgebyr for et vanlig småfly som en Cessna 172 eller Piper PA28.

NLF fikk heller ikke gehør for å stoppe den foreslåtte økningen i gebyr for CAMO-er på ti prosent.

Den foreslåtte gebyrøkningen på fem prosent for teoriprøver møtte også motbør i høringsprosessen:

- Luftfartstilsynet har bekreftet at teorieksamen for privatflygere også i 2014 vil forbli papirbasert og avholdt kun fire ganger i året. Dette gir uholdbare konkurransevilkår for norske flyteoriskoler. Aspektet med konkurranse fra teoriskoler i andre land har blitt aktuelt fra og med i år gjennom innføringen av felleseuropeisk regelverk. Resultatet av at teoriprøvene har en tjenestekvalitet som ikke er konkurransedyktig vil få enda større negativ effekt dersom gebyret økes, skriver NLF i sitt høringsbrev.

Protestene til tross: Den foreslåtte gebyrøkningen for teoriprøver blir stående.

Regulativet finner du her.

Bildet over: John Eirik Laupsa er generalsekretær i NLF

Powered by Labrador CMS