Europeisk LSA på plass

Småflygere i Europa kan omsider notere seg en første seier i kampen for å få til et system med LSA-fly som likner på det systemet som er i bruk i USA. 27. juni kunngjorde nemlig EASA at den første spesifikasjonen for LSA-fly er vedtatt. Dermed kan man snart kjøpe LSA-fly i vår del av verden med et typesertifikat som gjør det mulig å bruke flyene til klubbskoling. Enkelt som det amerikanske er imidlertid systemet ikke.

Publisert

Den europeiske spesifikasjonen heter CS-LSA (Certification Specifications – Light Sport Aircraft) og bygger på den siste versjonen av den amerikanske standarden for LSA-fly (ASTM F2245.10c). Det systemet som nå er satt i drift er imidlertid ikke like enkelt som det amerikanske fordi:

  • Hver flytype må ha et typesertifikat som flyprodusenten må søke om.
  • Flyprodusenten må ha en EASA-godkjennelse som organisasjon for design og produksjon av fly (DOA – Design Organisation Approval og POA – Production Organisation Approval).
  • Flyet må vedlikeholdes under Part-M (EASAs vedlikeholdsbestemmelser) på lik linje med andre småfly. Egenhendige reparasjoner er ikke tillatt med unntak for de reparasjonene som inngår i listen over «Pilot Owner Maintenance» i Part-M.
  • For å føre flyet må fartøysjefen i øyeblikket minst ha PPL-A (mikroflygebevis er ikke tilstrekkelig). Derimot vil det nye europeiske sertifikatet for småfly som blir introdusert i 2012 (LAPL-A) være gyldig for LSA-fly.

Det er de begrensningene som er nevnt over som gjør småflybransjen noe avventende og i beste fall kaller introduksjonen av CS-LSA for en halv seier. Særlig er kravet om typersertifikat og DOA/POA et hinder for at det europeiske markedet skal få like mange fly å velge mellom som det amerikanske. I øyeblikket er det ingen av de LSA-flyene som selges i USA som har det nødvendige europeiske typesertifikatet, skjønt fly som tsjekkiske SportCruiser fra Czech Sport Aircraft er antatt å være svært nær.

Hensiktsmessig LSA ennå tre år unna?

Årsaken til at et typersertifikat er påkrevet finner man i basisforordningen for EASA hvor typesertifikat for alle «EASA-fly» er en forutsetning. EASA jobber med å endre basisforordningen slik at man i framtiden vil kunne få et mer hensiktsmessig LSA-regelverk, men denne lovprosessen er antatt å ta minst tre år. I mellomtiden må produsentene av LSA-fly ta tiden og kostnadene det innebærer å få de nødvendige sertifikater og godkjennelser dersom de vil selge LSA-fly til det europeiske markedet.

Tsjekkia med egen mellomløsning

Tsjekkia er et av de ledende produsentlandene i verden for LSA-fly og har ikke tålmodighet til å vente på et enkelt LSA-regelverk som måtte komme i framtiden.

Jan Fridrich– Vi har brukt paragraf c i Annex II (regelverket for fly uten typesertifikat, for eksempel veteranfly og eksperimentfly, red anm) og etablert en såkalt ELSA-kategori. Dette handler om et selvbygget fly med maksimal avgangsvekt på 600 kg. Luftdyktighets-bestemmelsene er basert på den amerikanske standarden for LSA-fly (F2245), mens de øvrige bestemmelsene er de samme som vi benytter for mikrofly. Bestemmelsene tar også utgangspunkt i at det skal benyttes mikroflygerbevis for pilotene som fører ELSA-flyene. Systemet har blitt gransket av regjeringsadvokatene i Tsjekkia, og de sier systemet vil være fullt lovlig. Vi har et sterkt ønske om eksportere dette systemet til andre land som en respons fra øst mot et fullstendig feiltenkt EASA-system for LSA, forteller Jan Fridrich til Flynytt. Fridrich leder den europeiske grenen av organisasjonen for produsenter av lette fly, LAMA Europe (Light Aircraft Manufacturers Association).

ELSA-kategorien kan spre seg

– Hvorfor lage et eget tsjekkisk system nå som første trinn i en euroepisk LSA-er på plass?

– Jeg tror ganske enkelt ikke at EASA-systemet vil virke i praksis – definitivt ikke for små produsenter av LSA-fly. Kravene om en DOA og POA i tillegg til de høye avgiftene til EASA vil ganske enkelt drepe industrien. Det europeiske LSA-systemet er ikke en løsning for mikroflygere, men det kan være en alternativ løsning for tradisjonelle GA-piloter med PPL. Med andre ord er ikke denne LSA-løsningen noe i nærheten av hva de har i USA, hvor produsentene ganske enkelt produserer etter en standard og erklærer seg i tråd med standarden på egen hånd. Derfor har vi laget et eget system som utgjør det maksimale av hva som er mulig å få til innenfor dagens EASA-regler. Vi er klare for å hjelpe andre land med å få til et tilsvarende system og vi bruker så mye av ASTM-standarden som mulig slik at vi faktisk kan utvikle et verdensomfattende system fra bunnen av. Vi har allerede mottatt henvendelser fra Polen, Slovakia, Tyrkia og Russland, og vi vil imøtekomme en forespørsel fra Norge også, sier Fridrich.

– Er det virkelig realistisk å basere et slikt system på selvbygging av fly?

– Annex II paragraf C sier at selvbyggeren må stå for 51 prosent. Det vil bli tillatt med såkalt «factory assist kits», men det er det tsjekkiske Light Aircraft Association som vil definere hva 51 prosent er i praksis. Jeg tror vi vil være i stand til å håndtere dette fornuftig og er nå i ferd med å implemenetere. det.

Fordeler med CS-LSA

Sammenholdt med det amerikanske LSA-systemet er det særlig to tekniske fordeler med det europeiske. CS-LSA-standarden påpeker nemlig at LSA-fly både kan ha constant-speed-propell og opptrekkbart understell i motsetning til sine amerikanske «slektninger». Men også disse fordelene vil bli innbakt i det tsjekkiske ELSA-systemet.

– Det viktige for oss nå er at småflymiljøet driver hektisk lobbyvirksomhet overfor EASA slik at man kan få et fornuftig system på plass, abslutter Fridrich.

I mellomtid kan det tsjekkiske ELSA-systemet både være et alternativ og i seg selv en pådriver for et hensiktsmessig regelverk i EASA-området. Og så snart en LSA-produsent har godkjennelsene på plass kan man kjøpe det første LSA-flyet i Europa som kan brukes til skoling. Det er i det minste en halv seier.

Powered by Labrador CMS