En historisk hyllest til en av Norges største krigsflyvere

(SOLA): En flyplass er som regel en kakofoni av motorlyd, men det er aldri noen tvil når en Spitfire er i luften. Den rytmiske spruten fra Rolls Royce Merlin skaper gåsehud hos både nybegynnere og garvede fly-entusiaster, men denne gangen er det ikke bare lyden som imponerer når Spitfire IX RR232 flyr runder over Sola Flystasjon.

Med vinger, snute og hale malt i norske flagg - og de ikoniske initialene RAB malt langs skroget - er flyet en strømlinjeformet hyllest til en av Norges mest berømte krigsflyvere. 

- En klype-seg-i-armen-opplevelse

Det var Norwegian Spitfire Foundation som tok initiativet til prosjektet. Lars Ness - SAS-pilot med flere tiårs erfaring fra flyshow - var den første etter testflyvningen som fikk kjenne luft under vingene i den nymalte maskinen.

- Både mens vi fløy og i tiden etter har det vært en klype-seg-i-armen-opplevelse. Det å sitte i cockpiten og se ut over vingene malt i norske flagg har blitt et minne for livet, sier han.

I tre uker var flyet - med halenummer RR232 -  en hyllest til Rolf Arne Berg, norsk offiser og flygeress under andre verdenskrig.

Fra hans første luftkamp 31 mai 1942 til hans død over Nederland tre år senere ble han kreditert med seks nedskutte fly, to sannsynlig nedskutte, tre skadde, og seks ødelagte på bakken.

Det var i 1944, da han ble utnevnt til operasjonsgruppesjef (Wing Commander Flying) for 132 wing i Essex, England, at han fikk flyet malt i norske farger og initialene RAB malt på halen.

 - Dette er noe vi i Norwegian Spitfire Foundation har drømt om lenge, forteller Ness. - Å endelig ha gjennomført det er en utrolig god følelse.

En norsk legende

Gjennom fem års krigstjeneste gjorde Rolf Arne Berg seg fortjent til en hedersplass i norsk militærhistorie. Ness, med en særinteresse for andre verdenskrig, forteller om en mann og en offiser utenom det vanlige.

En som aldri fant en komfortabel plass i det normale hierarkiet, en nær og omtenksom venn som spilte fotball med mekanikerne og etterlot stor sorg da han ble skutt ned over Holland og begravet i hjembyen Orkanger.   

- Han var kort sagt en legende. Da han ikke kom tilbake trodde ikke folk at det var sant, sier Ness.

Egentlig var Rolf Arne Berg beordret på «hvile» da det skjebnesvangre oppdraget kom inn. Han insisterte likevel på å bli med, og fløy sammen med 12 andre jagerfly i angrep mot Elde flyplass før luftvernild skjøt ham ned over landsbyen Paterswolde.

«Missing man»-formasjon

Under og etter tjenesten har han blant annet blitt dekorert med Krigskorset med sverd, St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen.

- Som ung mann drept i tjenesten etterlot han seg ikke mange, forteller Ness, - men det som er av familie har vi hatt nær kontakt med i hele prosessen.

For å minnes Rolf Arne Berg fløy Norwegian Spitfire Foundation i begynnelsen av juni i «missing man»-formasjon over landsbyen i Nederland hvor krigshelten ble skutt ned.

Eskil Amdal, major og testpilot i luftforsvaret, satt bak rattet mens Ness fløy P-51 Mustang «The Shark» ved siden av - en begivenhet som ble dekket av både store og små nyhetskanaler.

- Det var en veldig spesiell opplevelse. Nederlenderne hyller ikke bare sine egne, men alle allierte piloter som ble skutt ned i frigjøringskampen. De får en heltestatus som vedvarer gjennom generasjoner, forteller Ness.

Vil hente hjem norsk Spitfire

Ved siden av fremvisning på stevner og formidling av flyhistorie har Norwegian Spitfire Foundation som høyeste mål å få et eget fly permanent stasjonert på norsk jord: et mål som ifølge Ness er nærmere nå enn noensinne.

- Det er spennende tider. Vi har sett oss ut en Spitfire i Australia og forsøker nå å skaffe finansiering. Dette er særlig spennende for oss, da flyet en gang tilhørte den norske 331-skvadronen, sier han.

Men som det alltid er med historiske fly - og særlig det mest elskede krigsflyet gjennom tidene - vil pengene stå som det største hinderet.

Med en snittpris på mellom 20 og 30 millioner kroner må finansiering av en Spitfire dekkes inn av langt mer enn medlemskontingenten, forteller Ness. I prosessen har foreningen blant annet henvendt seg til Stortinget, men venter fortsatt på svar. I mellomtiden forblir han optimistisk. 

- Det er ikke et spørsmål om det skjer, sier Ness, - men når det skjer.