Dramatisk enklere flyskoleregelverk om EASA får viljen sin

Det europeiske flysikkerhetsbyråets kampanje for enklere og bedre regelverk for allmennflyging gires opp ytterligere når EASA nå har lansert utkast til nytt regelverk for flyskoler. Fasit: Glem tunge godkjenningsprosedyrer, fokusér på sikkerhetspolicy isteden.

Publisert

Flyskoler som kun utdanner fritidsflygere kan glede seg over EASAs ”faren over”-signal som lød høyt og klart like før julen senket seg over Kölnerdomen. Den fryktede trebokstavsforkortelsen ATO (approved training organisation) innebærer kommersielle skolestandarder med formalistiske systemer for sikkerhetsstyring, selv for enkle klubbskoler. Nå kan det vise seg at ATO-begrepet bare blir en parentes for flyklubbene.

Dagens klubbskoler er organisert som såkalte registrerte læresteder (RF – registered facilities), og de lever på lånt tid. Egentlig skulle de ha opphørt å eksistere 8. april 2015, men da det langt mer kompliserte ATO-regimet skapte stor motstand fra allmennflyorganisasjonene, valgte EU-kommisjonen å la RF-ene leve fram til 8. april 2018 i påvente av et forenklet system. Nå har EASA fremmet sin anbefaling gjennom høringsutkastet NPA 2015-20. EASA-direktør Patrick Ky har selv vært en aktiv pådriver for utkastet.

Ny forkortelse: BTO

EASA vurderte først å videreføre hovedtrekkene i RF-konseptet gjennom å introdusere begrepet ”RTO” (registered training organisation), hvor skolene registreres istedenfor å bli godkjent. En slik strategi er imidlertid ikke tillatt etter den europeiske luftfartsloven som gjelder pr i dag: Basisforordningen forutsetter nemlig at alle flyskoler godkjennes av myndighetene.

EASA foreslår derfor isteden en minigodkjennelse og et konsept som har fått arbeidstittel BTO for ”basic training organisation”. Dersom konseptet overlever høringer og behandling i EASA-komiteen og EU-kommisjonen, vil BTO-systemet faktisk bli enklere enn dagens norske RF-system. Sammenliknet med ATO-er vil forenklingene bli betydelige.

Enkel søknadsprosess

Selve søknadsprosessen for flyskolene består av å sende inn et enkelt skjema til myndighetene, med et minimum av opplysninger:

  • BTO-ens navn
  • Adresse og angivelse av base/baser
  • Navn på kontaktperson i BTO-en
  • Hvilket BTO-treningsprogram som brukes
  • Hvilke treningstilbud skolen har
  • Hvilke simulatorer som benyttes, hvis aktuelt
  • En selvdeklarering av BTO-ens representant om at organisasjonen har en sikkerhetspolicy og at informasjonen som er levert er i tråd med aktuelle krav

BTO-en kan starte treningen med én gang søknaden er sendt: Det er ikke krav om at myndighetene skal utstede godkjennelsen før skolingen starter. Godkjennelsen har ingen utløpsdato, men myndighetene kan trekke den tilbake som et sanksjonstiltak.

BTO-en må melde fra til myndighetene dersom det oppstår endringer i forhold til innmeldte opplysninger.

Bortsett fra en kontaktperson, er det ingen minimumskrav om at organisasjonen skal ha skolesjef, sikkerhetssjef eller liknende. Det er derimot et krav at skolen skal ha tilstrekkelige ressurser til å utføre aktiviteten innenfor regelverkets rammer. I praksis betyr det at større BTO-er vil måtte avsette flere personellressurser enn mindre.

Treningsprogram, men ikke treningsmanual

Skolen må naturligvis følge et gitt skoleprogram tilpasset den undervisningen som tilbys, men det er ikke krav om at dette er godkjent av myndighetene. Skolen kan enten bruke et program som myndighetene allerede har godkjent for tilsvarende utdanning i dag, eller de kan utvikle sitt eget program som følger bestemmelsene i utdanningsregelverket.

Treningsmanual er det ikke krav om i det hele tatt, men skolene kan likevel selv velge å bruke en.

Driftshåndbok (operation manual) er det heller ikke krav om, men regelverket oppfordrer til å utvikle en og har veiledningsmateriell som gir eksempler på hvordan den kan sys sammen.

Det som derimot er obligatorisk, er å ha en sikkerhetspolicy tilpasset lokale forhold som granskes av skolen én gang i året. Granskingen skal resultere i en rapport, og denne kan myndighetene be om å få se i samband med tilsynsaktivitetene. Rapporten skal imidlertid ikke sendes inn til myndighetene rutinemessig.

BTO for fritidsflygerutdannelse

Som arvtaker for dagens klubbskoler, ligger det i kortene at BTO kan brukes for utdanning til både LAPL(A) og PPL(A). I tillegg kan de brukes for seilfly-, helikopter- og ballongflygerutdannelse. Men hva med utvidelser og tilleggsrettigheter?

For motorfly er listen mest konservativ: Utdanning for nattflyging, slepeflyging, akro og fjellflyging er med på listen over aktuelle kurs, både for teori og praksis innenfor en BTO. Det samme gjelder klasserettighetene SEP(land) og SEP(sea). Derimot kan en BTO ikke utdanne motorflygere som vil instruere eller fly i instrumentforhold.

For seil- og ballongflyging er forslaget mer liberalt: Både skyflygingsrettighet og instruktørrettighet er inkludert i det en BTO får lov å gjøre. Denne asymmetrien er ventet å skape protester fra motorflymiljøet.

Enklere tilsynssystem

Det er ikke bare skolene som får et lettere liv med BTO-er: Også myndighetene som skal se skolene i kortene får mindre rigide krav å forholde seg til. Tilsynet skal være risiko- og ytelsesbasert, noe som betyr at tilsynsintensitet og metodikk kan tilpasses de operasjonene skolen har og hvilke funn som måtte avdekkes.

Dermed unngår man den betydelige oppbemanningen av luftfartstilsynene rundt omkring i Europa som kunne ha blitt resultatet dersom ATO-er hadde endt opp med å være den eneste formen for myndighetsgodkjennelse av flyskoler.

Nå inviteres flyskoler, bransje og flygere til å si sitt om utkastet. Høringsinnspill må være innlevert innen 29. februar 2016.

Powered by Labrador CMS