Bli bedre kjent med Norges Luftsportforbunds president Asle Sudbø

President i Norges Luftsportforbund, Asle Sudbø, drømte om å bli flyger, men hadde ikke råd. Nå er han ansatt ved Senter for fremragende forskning og tildelt en kvart milliard i forskningsmidler. Men hjertet banker fremdeles like sterkt for luftsporten.

GLAD I MATEMATISK FYSIKK: Asle Sudbø fikk en kick start på karrieren da artikkelen han skrev om høytemperatur-superledere i magnetfelt fikk et stort nedslagsfelt. Foto:  Geir Mogen / NTNU
GLAD I MATEMATISK FYSIKK: Asle Sudbø fikk en kick start på karrieren da artikkelen han skrev om høytemperatur-superledere i magnetfelt fikk et stort nedslagsfelt. Foto: Geir Mogen / NTNU (Pernille Feilberg)

Asle Sudbø har vært interessert i fly så lenge han kan huske. Som guttunge var en av favorittaktivitetene å ta turen til Fornebu sammen med faren og broren. Der kunne de bli i timevis og se på bevingede farkoster som landet og lettet.

Hjemme i Bærum var modellflyging en favorittaktivitet.

– Modellflygingen har fulgt meg gjennom hele livet, sier Norges Luftsportforbunds (NLF) ferske president.

Sudbø har funnet veien til Flynytts kontorer i Møllergata 39. Med titler som sauebonde fra Morgedal, professor i teoretisk fysikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og president i NLF på CV’en, sier det seg selv at det er travle dager.

Nå er han en kjapp tur innom hovedstanden i forbindelse med elgjakten, før han skal tilbake til Trondheim og undervise.

En av Norges yngste professorer

For å ta det første først: Sudbø er ikke egentlig sauebonde. Han er odelsgutt til en bondegård i Morgedal i Vest-Telemark. For å opprettholde boplikten bor han der store deler av året. Selve gårdsdriften har han forpaktet bort til naboen.

– Det er en gammel familieeiendom. Vi liker å bo der, så det går helt fint å pendle, sier Sudbø.

GÅRDSGUTT: Sudbø stortrives med å bo på gård, men selve gårdsdriften har han forpaktet bort. Foto: Privat.

I 1994 ble han Norges yngste professor, 32 år gammel. Sudbø legger ikke skjul på at han har seilt på en medvindsbølge stort sett hele livet. Selv forklarer han det med «mye flaks» og «riktig timing». Men han legger heller ikke skjul på at det ligger hardt arbeid i bunn.

– Jeg har alltid likt matematisk fysikk. Etter å ha studert teoretisk fysikk ved NTH, var jeg heldig og fikk et stipend fra det amerikanske universitetet Brown. Der tok jeg doktorgraden min, sier Sudbø.

Etter å ha fullført studiene fikk han tilbud om en stilling ved forskningsavdelingen til AT&T Bell Laboratories, ved Murray Hill i New Jersey. Sudbø beskriver det som «verdens beste sted for teoretisk fysikk» på den tiden. Det er faktisk der transistoren ble oppfunnet.

– Sammen med veilederen min skrev jeg en artikkel om høytemperatur-superledere i magnetfelt. Vi kom frem til resultater som var viktige for anvendelser av superledere i kraftledninger. Artikkelen ble mye sitert, så jeg fikk virkelig en «kick start», sier han.

Tildelt en kvart milliard

Sudbøs arbeid «over dammen» ble også lagt merke til i fedrelandet. Plutselig hadde han NTNU på tråden. De tilbød ham et professorat.

– Jeg tenkte at jeg ikke kunne la sjansen gå fra meg. Så jeg takket ja og vendte hjem, sier Sudbø.

– Det gikk virkelig slag i slag?

– Karrieremessig har jeg vært heldig. Det har vært ledige stillinger på de rette tidspunktene. Jeg har vært på rett tid til rett sted. Det er mange flinke folk som ikke har den flaksen. Det ligger litt arbeid bak, men at det er et element av flaks, det er helt sikkert.

Nå er Sudbø ansatt ved Senter for fremragende forskning for kvantespintronikk ved Institutt for fysikk, NTNU, der han sammen med tre andre forskere har blitt tildelt en kvart milliard over ti år.

– Vi har lovet å bidra til en revolusjon innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det handler om å utvikle nye og sarte materialer som rett og slett reduserer energiforbruket drastisk. Det er mitt spesialområde: Superlederne. Det er materialer du kan lede strøm gjennom uten elektrisk motstand. Det varmes ikke opp, derfor blir det ikke noe energitap.

Prestisjetung pris

Nylig ble Sudbø tildelt Fellow of the American Physical Society, en høyhengende utmerkelse fra en av verdens største organisasjoner for fysikere. Ifølge NTNU ble han nominert  «for banebrytende bidrag til teorien for vortex-materie i sterkt fluktuerende superledere, supervæsker og multikomponent kondensater».

Forskningen hans omtales som revolusjonerende for fremtidig grønn informasjonsteknologi. Målet er blant annet å bruke vortex-tilstandene i de nye superlederne som elementære operative deler i kvantedatamaskiner. Det vil i så fall bidra til å redusere strømforbruket vesentlig.

– Vi er veldig heldige som har fått mye penger til å forske på dette. Det innebærer også at vi blir målt på en rekke faktorer, så vi må levere. Vi legger en del press på oss selv for å få til det vi har lovet. Dagene går med til forskning, undervisning, strategimøter og å skrive og publisere artikler, sier Sudbø.

Startet med fallskjermhopping

Men det var langt fra gitt at Sudbø skulle bli professor. Morgedølen har hele livet kjent en dragning mot luften. I studietiden ble det derfor naturlig å melde seg inn i den lokale flyklubben, og han vurderte seriøst å satse på en karriere som flyger. Det ble økonomien som tok valget for ham. Studentbudsjett og flytimer viste seg å være en uforenlig kombinasjon.

– Som fattig student ble det for dyrt. Derfor startet jeg med fallskjermhopping i stedet i NTH fallskjermklubb. Jeg tenkte at det var en artig ting å prøve, og en skikkelig utfordring: Å se om jeg klarte å hoppe ut av et fly. Når jeg har klart en ting, er det alltid en ny utfordring som venter. Det gjelder sette seg nye mål. Så ble det linehopp, fritt fall, formasjonshopping. Det har vært mye moro, sier han.

Fallskjermhoppingen var også en trofast følgesvenn under studietiden i USA.

– Jeg gjorde mange hopp der. Jeg har mange gode minner fra den tiden, sier Sudbø.

ENGASJERT: Sudbø har vært aktiv i Norges Luftsportforbund siden 2008. Her er han fotografert sammen med fagsjef for mikroflyseksjonen, Jon Gunnar Wold. Foto: NLF. Foto: Jon Gunnar Wold

Vil være en president for alle

Nå er det nesten 20 år siden siste hopp. På et tidspunkt ble livet som tobarnspappa og professor så tidkrevende at luftsportsinteressen måtte vike. Riktignok ble det tid til litt modellflyging mellom slagene.

– Modellflyhobbyen har fulgt meg gjennom hele livet. Da døtrene mine var mindre var de med som ground crew. Nå som de har blitt voksne har jeg fått mer tid til å fly, sier Sudbø.

Nå har luftsporten blitt en kjærkommen avkobling fra en hektisk arbeidshverdag. Sudbø har også involvert seg i NLF, der han har gått gradene. Han begynte som klubbleder i Trondheim Modellflyklubb i 2009. Deretter ble han seksjonsleder og etter hvert 1. visepresident. Under luftsportstinget i april ble han utnevnt til president.

– Det er en hyggelig avløsning med NLF. Også der er det mange viktige saker å ta stilling til. Vi forvalter en kompleks virksomhet, både i form av at vi har mange luftsportsgrener og mange instanser vi må forholde oss til.

– Hva slags president ønsker du å være?

– Jeg skal prøve å være en president for alle seksjonene. Jeg tror faktisk medlemmene våre setter pris på å få besøk av presidenter, visepresidenter og generalsekretær. Det handler om å bli bedre kjent med virksomheten deres lokalt, sier han.

– Det dreier seg om å se alle. Jeg stiller like gjerne opp for fallskjerm som for motorfly som for modellfly.

– Må jobbe med holdningene

Sudbø er klokkeklar på at Norges Luftsportforbund aller viktigste oppgave handler om sikkerhet.

– Det er alltid fokus nummer én, og det jobbes bra med dette i alle seksjonene. Vi har sikkerhetssystemer på plass og en sikkerhetskomité på trappene. Samtidig ser vi at vi har hendelser som tydeliggjør at vi fortsatt har en jobb å gjøre, ikke minst hva gjelder holdninger. Det hjelper ikke å ha fine regelverk og sikkerhetssystemer hvis ikke de rette holdningene er der.

– Hvordan kan vi jobbe for å implementere de rette holdningene?

– Det må jobbes der aktiviteten er. Vi må flagge at dette er viktig, og det er elementært at NLF jobber tett med klubbene i dette arbeidet. Det er der aktiviteten foregår, ikke i NLFs lokaler. Det kan godt tenkes at vi vil jobbe med holdningskampanjer.

– ANLEGG UNDER PRESS: Asle Sudbø sier han ønsker å jobbe mye med tilgangen til anlegg og luftrom. – Begge deler er under press. Når Kjeller fases ut må vi ha et laternativ også utover det som inkluderer det historiske flymiljøet, sier han. Foto: Geir Mogen / NTNU.

 

«Hei, ikke fly i dag!»

Sudbø er ikke fremmed for å ta kraftige virkemidler i bruk.

– Innimellom kan det også bli nødvendig å gjøre som vi gjorde med mikro i fjor: Å stoppe aktiviteten et kort øyeblikk for å ta en pust i bakken, sier presidenten. Han var  selv med på å fatte denne beslutningen.

– Det var ikke populært, men det ble en liten vekker. Jeg står inne for beslutningen og tar den kjeften som måtte komme.

Sudbø mener problemet er de som driver med såkalt cowboyflyging.

– Det gjelder så klart bare et lite mindretall. De fleste er streite og gjør så godt de kan. Men det blir veldig synlig når noen gjør noe ekstraordinært og ulovlig. Det er veldig viktig at vi hele tiden har fokus på sikker flyging, uansett hvilken aktivitet vi holder på med. Jeg kan ikke få understreket viktigheten av det nok.

Presidenten mener vi alle har et ansvar for å si i fra når vi ser at noen er i ferd med å strekke strikken for langt.

– Et godt eksempel er når vi er ute på felt. Ser du noe rart på stripen eller feltet, si i fra til vedkommende. Vær en god kompis: «Hei, ikke fly i dag!» Å si i fra er å være en god kompis. Kanskje hadde alvorlige hendelser vært unngått hvis man var litt flinkere på det.

Luftrom og anlegg

Andre arbeidsområder Sudbø ønsker å jobbe med fremover er tilgangen til anlegg og luftrom.

– Både luftrom og anlegg er under press. Spesielt gjelder dette motorflymiljøet i Oslo. Selv om det har vært jobbet mye med denne problemstillingen står vi uten en løsning. Når Kjeller fases ut må vi ha et alternativ, også utover det som inkluderer det historiske flymiljøet, sier han.

Sudbø mener det er viktig at anlegget som eventuelt skal erstatte Kjeller på være innen fornuftig reiseavstand fra Oslo.

– Rygge er et interessant alternativ som vi må kunne tenke litt høyt om. I Bodø ser vi at de har funnet en god løsning på å fly både militært og med allmennfly fra samme flyplass. Selvfølgelig ønsker vi å beholde Kjeller, men det er sterke økonomiske krefter i sving. Hvis man får til en aktivitet for veteranflymiljøet skal man være godt fornøyd.

– Hvor lenge vente kan vi vente på en endelig løsning?

– Det må jo komme nå. Det er ikke lenge til Forsvaret flagger ut fra Kjeller.   

Evolusjon, ikke revolusjon

Sudbø har tro på at vi vil se teknologiske fremskritt i retning av en grønnere og mer stillegående luftfart. Denne utviklingen vil først gjøre seg gjeldende blant mindre fly.

– Det jobbes knallhardt med utviklingen av batterier og energi per vektenhet. Jeg vet ikke om jeg ser for meg en revolusjon, men at det blir evolusjon er jeg ikke i tvil om.

Fysikeren tror mye har skjedd om 20-30 år. Da er det viktig at vi fremdeles har anlegg.

– Elektrifiseringen av flygingen vil helt klart redusere det audiovisuelle fotavtrykket. Jeg tviler riktignok på at man vil fly A380 med batterier, men jeg tror det er liv laga på mellomdistanse- og kortbanenettet i Norge. Der er et jeg optimist.

Sudbø forteller at han lenge har vurdert å konvertere til elektrisk modellflyging, men enn så lenge er logistikken enklere med fylling enn med lading.

– I tillegg synes jeg ytelsen er bedre. Men jeg utelukker ikke noe for fremtiden, sier han.

Vil fly mer selv

En ting er han i alle fall klar på: Han håper på mer modellflyging i fremtiden. Selv er han medlem i både Trondheim Modellflyklubb og Vest Telen modellflyklubb, som han var med og stiftet.

– Jeg flyr selv stor-skala akrofly i klassen Advanced. Mest for gøy, men også litt konkurranseflyging. I tillegg hender det jeg er dommer. Målet for 2020 er å fly mer og delta i flere modellflykonkurranser, sier han.

– Så Norges Luftsportforbunds president vil bli et fast innslag i konkurransemiljøet til neste år?

– Ja, nå som jeg sier det i Flynytt må jeg jo det.

Kommentarer (0)

Forsiden akkurat nå

Til toppen