SJØFLY:

Spørsmålet som i mange år har skapt hodebry for politikere så vel som piloter er: Når er et sjøfly et luftfartøy og når er det et fartøy i havnelovens forstand? Nå har vi fått svar.

Viktig seier til utryddingstruet sjøflymiljø

- Den siste tiden ser vi endelig mer optimistisk på fremtiden, sier generalsekretær i Norges Luftsportforbund, John Eirik Laupsa.

Publisert

Stortinget har vedtatt en ny havnelov som setter punktum for 16 år med usikkerhet og uforutsigbar tilgang til norske havner for sjøfly. Det melder NLF på sine nettsider.

Spørsmålet som i mange år har skapt hodebry for politikere så vel som piloter er: Når er et sjøfly et luftfartøy og når er det et fartøy i havnelovens forstand?

I verste fall har hastighetsbestemmelser laget for skip og småbåter innebåret totale ferdselsforbud for sjøfly i norske havner. For å gå klar av den rettslige usikkerheten, har sjøflygerne i mange tilfeller vært henvist til avgangs- og landingsområder langt fra land, der sjøen kan være grov og lite sjøflyvennlig.

Klargjøring av utydelig begrep

Gjennom Stortingets vedtak av ny havnelov 11. juni, er uklarheten historie: Av merknadene til fartøydefinisjonen i lovforarbeidene er det inntatt en klargjøring av når et sjøfly er et «luftfartøy» og når det er å regne som et «fartøy»:

– Presiseringen går ut på at et sjøfly ikke skal anses som «fartøy» når det er posisjonert og begynner sin akselerasjon for avgang. Ved landing er sjøfly ikke å anse som et fartøy i lovens forstand før det begynner å «takse», står det i lovproposisjonen som la grunnlaget for et nesten énstemmig stortingsvedtak

Proposisjonen bygger på havnelovutvalgets utredning, Sjøveien videre – forslag til ny havne- og farvannslov som kom i fjor (NOU 2018:4).

- Viktig seier

Presiseringen er i tråd med NLFs forslag i de innspillsbrevene forbundet har sendt i saken. Dermed vil det nå være klart at sjøfly i avgangs- og landingsfasen ikke rammes av de kommunale hastighetsbegrensningene som utarbeides for fartøy.

– Dette er en viktig seier for NLF og det norske utryddingstruede sjøflymiljøet. Departementets uttalelser viser klart at de lokale havnemyndighetene har et ansvar for at også sjøfly nyter fri ferdsel. Det er ikke et segment man bare kan se bort fra. Da nytter det ikke å operere med hastighetsbegrensninger i hele kommunens havneområde som i praksis innebærer ferdselsforbud for sjøfly, sier John Eirik Laupsa, generalsekretær i NLF.

NLF startet arbeidet med innspill til ny havnelov allerede i 2016. 

– Da vi så at det skulle utredes en ny havnelov, var vi tidlig på ballen med våre innspill. Vi fikk forklart hvordan og hvorfor dagens havnelov skaper uklarhet og hvilken konsekvens det får for sjøflygerne. Vi varslet også Luftfartstilsynet tidlig i prosessen, slik at rollefordelingen mellom sjøfartsmyndigheter og luftfartsmyndigheter kunne belyses gjennom lovgivningsprosessen, fortsetter Laupsa.

Ser optimistisk på fremtiden

Resultatet har båret frukter: Mens forrige havnelovproposisjon kun nevner begrepet «sjøfly» fem ganger, forekommer ordet 38 ganger i den nye proposisjonen, ifølge NLF.

– Sjøflygingen i Norge har hatt mange tilbakeslag, senest flyforbudet ved Jomfruland som vi ikke har lykkes å snu ennå, men den siste tiden ser vi endelig mer optimistisk på fremtiden, sier Laupsa.

- Vi fikk gjenåpnet vann for sjøfly i Vinje kommune i fjor, og ikke minst er vi utrolig glade for at vi har kunnet bistå Kilen sjøflyklubb: Klubben fikk gjennomslag for å bevare Oslo sjøflyhavn Lilløykilen etter en årelang og tapper kamp som har kostet klubben store ressurser, og i fjor var konsesjon for ti nye år i boks. Nå gjelder det å følge nøye med framover for å sikre at fri ferdsel til sjøs forblir noe også sjøfly kan nyte godt av, sier Laupsa. 

Den nye havne- og farvannsloven gjelder «fra den tid Kongen bestemmer». 

Powered by Labrador CMS