8,33 khz:

8,33 kHz: EU besluttet i 2012 at alle flyradioer som brukes i Europa fra og med 1. januar 2018 må være av rimelig ny dato slik at de kan stilles om til en separasjonen mellom de ulike kanalene på 8,33 kilo-Hertz (kHz) mot tidligere 25 kHz.

Usikkerhet om norsk flyradiounntak

Finland har fått ti års utsettelse for innføring av nye flyradioer, mens Norge i beste fall har fått gult lys for sitt unntaksforslag. I Danmark tror de det blir ”business as usual” inntil 2021.

Publisert Sist oppdatert

Fra 1. januar 2018 skal alle flyradioer som benyttes i europeisk luftrom i utgangspunktet være konvertert til en kanalseparasjon med 8,33 kHz som følge av en EU-forordning.

Dette vil erstatte 25 kHz som er dagens separasjonsstandard, og hensikten er å skape mer plass til nye flyradiofrekvenser i et frekvensspektrum som særlig i sentrale deler av Europa er sprengfullt.

 Unntaksmuligheter

Hvert land har visse unntaksmuligheter, og i desember i fjor sprettet det norske flymiljøet champagnekorkene siden Norge valgte å unnta samtlige frekvenser fra det nye kravet fram til 31. desember 2025.

Luftfartstilsynet notifiserte det organet som overvåker EØS-avtalen (ESA – EFTA Surveillance Authority) om unntaksbestemmelsen, og begrunnelsen var behovet statsluftfartøy har samt, de behov som gjelder allmennflyging og luftsport.

”Major impact on the network”

Også andre land har sendt inn unntaksforslag, der eksempelvis Sverige bare har bedt om unntak for et fåtall frekvenser, mens Finland har varslet fullstendig unntak i ti år. Danmark har et unntaksforslag som innebærer en mellomting mellom Finland og Norge på den ene siden og Sverige på den andre.

I en rapport fastslår Eurocontrol Network Manager at det norske unntaket gir store ringvirkninger, eller – som det heter på EU-språk – har ”major impact on the network”.  Den samme vurderingen ble Danmark til del, mens derimot de svenske og finske unntakene etter Eurocontrols analyser er akseptable.

12. september ble det kjent at Finland fikk grønt lys for sitt massive unntaksforslag. 

Danmark slapper av

Til tross for at det danske unntaket slett ikke passerte Eurocontrols lakmustest, lar danskene seg ikke stresse: De antar at de kan gå for ”business as usual” fram til 1. januar 2021, uavhengig av den analysen (”network assessment”) som Eurocontrol nå jobber med.

Danmark har sågar håp om at analysen vil ende i at unntaket kan strekkes fram til 1. januar 2023.

 Usikkerhet om Norge

For Norge er det imidlertid usikkert hva resultatet blir. Notifiseringen Norge gjorde i fjor viser særlig til de spesialunntakene som gjelder for statsluftfartøy som tas ut av tjeneste senest 31. desember 2025 etter forordningens artikkel 9 nr. 11.

Denne delen av unntaksnotifiseringen er ikke gjenstand for godkjenning av Eurocontrol Network Manager, og med den strukturen norsk lufttrafikktjeneste har, vil unntak for statsluftfartøy samtidig åpne for at allmennfly kan fortsette å kommunisere med de gamle radioene.

Rettslig sett er imidlertid unntak for allmennfly noe EU-kommisjonen skal ta stilling til på basis av Eurocontrols analyser. Med et stort antall flyradiofrekvenser i Norge, er Eurocontrol Network Manager bekymret over hva et så omfattende unntak vil bety. 

Skal se nærmere på saken

Noe av bekymringen skyldes nok at Eurocontrol gjør sine analyser basert på at senderen kan befinne seg i 45.000 fot. For det store flertall av frekvenser i Norge (tårn, ATIS mv) befinner imidlertid senderne seg langt nærmere havoverflaten, typisk ved et par tusen fot over bakken.

Luftfartstilsynet og Eurocontrol skal se nærmere på saken i slutten av oktober, men det er foreløpig usikkert når en konklusjon vil foreligge. 

Nei til økonomisk støtte

Ikke bare har EU-systemet vist skepsis til det norske unntaket: De har også trukket ut pluggen for økonomisk støtte til samtlige 19 land som hadde sluttet seg til et samarbeidsinitiativ fra AOPA.

Gjennom støtteordningen INEA gikk allmennflymiljøet i hele Europa sammen for å sikre at 20 prosent av kostnadene for kjøp og installasjon av nye flyradioer ville bli dekket av EU.

10. juli fikk søkerne den triste beskjeden om at det var kommet en stoppmelding fra EU. Ifølge Philip Church fra Helios – konsulentselskapet som utarbeidet søknaden for AOPA og de andre organisasjonene som var involvert (blant annet NLF) – begrunner EU avslaget med at det ikke er mulig å dele ut støtte til ”tredjeparter”.

AOPA har stilt spørsmål ved EUs vurdering, og det er ventet at EU-kommisjonen vil komme med et offisielt og endelig utsagn innen kort tid. 

Powered by Labrador CMS