KJELLERS HUMLEBESTAND:

Ingen hadde sett humlene på 100 år. Så dukket de opp på Kjeller

Fylkesmannen i Oslo og Akershus står bak et nytt prosjekt for å bevare rødlistede humlebestander på og rundt Kjeller flyplass.

SJELDEN: Kløverhumle (bildet) og Slåttehumle er to rødlistede humlearter som de siste årene er funnet både i og utenfor Småflyhavna på Kjeller. (Bilde: Eivind Krey Nitter)

 (KJELLER): - Det var her på Kjeller de truede humlene ble oppdaget først. De siste fem-seks årene har vi funnet dem hvert år, og Kjeller er i et unikt område, forteller Eivind Krey Nitter. Han er prosjektleder i foreningen La Humla Suse. 

PROSJEKTLEDER: Eivind Krey Nitter er prosjektleder i foreningen La Humla Suse.
PROSJEKTLEDER: Eivind Krey Nitter er prosjektleder i foreningen La Humla Suse. Foto: Lars Brede Grøndahl

 Ingen andre steder på Østlandet, eller i Norge for den saks skyld, har ifølge undersøkelsene hatt så stabil forekomst av Kløver- og Slåttehumle.

Observasjoner og registrering av humler på Kjeller er utført av naturkartlegger Roald Bengtson over flere år og resulterte i en 50-siders rapport i 2015.

I år følger Fylkesmannen i Oslo og Akershus opp med et nytt prosjekt som gjelder skjøtsel, kartlegging og informasjonsarbeid for å bevare de rødlistede humleartene som finnes på og rundt flyplassen.

- Vi finner disse rødlistede humlene også i Ullensaker, men der er det mer ustabile forhold, spesielt med tanke på utbygginger og veikanter som gror igjen, opplyser Krey Nitter. 

Kjeller et gunstig habitat

 - Det er typisk at militære anlegg og flyplasser er gunstige habitat fordi de blir frisoner for dyrene. Ofte kan det være behov for skjøtsel, så områdene ikke blir helt gjengrodd. Lett form for skjøtsel er veldig gunstig for humlene.

- Planene til Skedsmo kommune om utbygging av boliger og en hel bydel på flyplassen ser ut til å være i konflikt med naturinteresser og de rødlistede humlene?

- Absolutt. Nå har vi funnet to av de mest truede humleartene Kløver- og Slåttehumle på et tyvetalls lokasjoner både innenfor og utenfor flyplassområdet, med en radius på noen få kilometer. 

Slåttehumle i rødkløveråker

PROSJEKTET på Kjeller omfatter skjøtsel, kartlegging og informasjonsarbeid, forteller Eivind Krey Nitter og Ingvild Asmervik, begge fra La Humla Suse.
PROSJEKTET på Kjeller omfatter skjøtsel, kartlegging og informasjonsarbeid, forteller Eivind Krey Nitter og Ingvild Asmervik, begge fra La Humla Suse. Foto: Lars Brede Grøndahl

Området strekker seg fra Småflyhavna bort til Kjellerholen, mot Nylendlia og borettslagene nordvest for Kjeller og mot toppen av Kløverenga terrasse. I fjor ble det funnet Slåttehumle også på en av gårdene med rødkløveråker på toppen av Brøterbakken.

- Flyplassen inngår i en helhet. De største humleartene våkner opp sent og har behov for rikelig med ressurser for å kunne leve i et landskap. Flyplassen inngår som en del av helheten og er en viktig brikke i puslespillet med tanke på næringstilgang, bolplasser og overvintringsplasser. 

- Uansett hva som skjer andre steder, vil Småflyhavna kunne være et friområde og et viktig element. 

- Litt av et mysterium

Ifølge Krey Nitter var ikke hannene til Slåttehumle funnet de siste 100 årene, før de ble oppdaget på Kjeller i 2015. 

- Det var litt av et mysterium. Vi visste at det måtte være hanner og lurte lenge på hvordan de norske artene så ut. Det er ofte store geografiske variasjoner i fargetegninger. For humler er det ofte andre trekk enn farger som er mer bestemmende for arten.

- Hvordan ser hannene ut?

- Hannene er mer fargerike enn hunnene, med gule bånd på forkroppen og lysere striper på undersiden og bakstussen. De er store og flotte til å være hanner.

Blant de største

Kløver- og Slåttehumla er blant de største humlene i Norge. Kløverhumla framstår i en særklasse med sine tigerstriper, gul og sort, stor og mørk.

STOR OPPDRIFT: Humler har høy kroppstemperatur, sterk brystmuskulatur og vingebevegelser som gir stor oppdrift og framdrift.
STOR OPPDRIFT: Humler har høy kroppstemperatur, sterk brystmuskulatur og vingebevegelser som gir stor oppdrift og framdrift. Foto: Eivind Krey Nitter

Kløverhumla er oppdaget med en bestand i Nord-Trøndelag. Utover det holder den kun til i Sør-Norge, med sporadiske funn i Øst- og Vestfold, Buskerud og Hedmark. 

- Det er her på Romerike vi har humlebestandene som er de mest sjeldne, sier Krey Nitter.

Lever instenst fra juni til august

Humledronningene av de største artene våkner fra dvale i månedsskiftet mai/juni og lever instenst inntil midten av august.

- For å bevare artene, bør alt stemme. Kløver- og Slåttehumle er blant de som våkner opp sist på lavlandet. De er prisgitt at det er ledige bol fortsatt. 

Kjeller gård og jordene som utgjør flyplassen har historie som kan spores tilbake i 2 500 år, helt fra før-romersk jernalder. Humlene har eksistert i mange mange år og har stor betydning for pollineringen av en rekke blomster og planter.

Gode flyegenskaper

Selv om en humle er stor og tung, kan den fly godt. Humler kan selv generere varme og regulere kroppstemperaturen. Den har sterk brystmuskulatur og lager åtte­formede vingebevegelser som gir stor oppdrift og framdrift, ifølge Roald Bengtson.

- Humlene er flymaskiner med mye power?

- Ja, det er artig med parallellene mellom humlene og flyplassen. Her på Østlandet ble gårdsdriften veldig tidlig modernisert, sammenlignet med resten av Norge. Allerede for 100 år siden så begynte bøndene å pløye opp mange av engene, så habitatet ganske raskt gikk fra å være et paradis for humler og andre insekter til å bli begredelig. Rundt 1950 var vel hver eneste slåttemark omtrent borte.

Det er mange forhold ved vårt moderne jordbruk som er ugunstig for insektene.

ENGASJERT: – Hannene til Slåttehumle var ikke funnet de siste 100 årene, før de ble oppdaget på Kjeller i 2015, forteller Eivind Krey Nitter.
ENGASJERT: – Hannene til Slåttehumle var ikke funnet de siste 100 årene, før de ble oppdaget på Kjeller i 2015, forteller Eivind Krey Nitter. Foto: Lars Brede Grøndahl

- Vi har et moderne landskap med åkerkanter. Med spillover fra gjødsling, blir det mye kratt i åkerkantene, hvor hundekjeks og andre uinteressante planter vokser. Plenen bør ikke slås før i midten av august. En kan også slå før, hvis en foretrekker det, men det er en stor fordel å slå enkelte områder sent, sier Krey Nitter. 

- Rødkløver er alfa og omega for de største humlene, men de er sjelden i blomst når humlene våkner. Da er det planten gjerdevikke den suverene for å fø humlene. Vi har en skråning rett ved Instituttvegen som vi kaller Gjerdevikkeskråningen. 

- Flere som trekker i samme retning

Humlene trives godt sammen med flyplassen og forskningsmiljøet på Kjeller.

- Ja, de gjør det. Vi har hatt dialog med eieren av skråningen, så de ikke slår for tidlig. 

Foreningen La Humla Suse har inngått samarbeid også med Skedsmo kommune og Statens Vegvesen.

– Ja, det er flere krefter som nå trekker i samme retning, men det er fortsatt et stykke fram. Prosjektet for å fjerne svartlistede planter er en del av puslespillet. Mange av plantene har en tendens til å ta fullstendig over, hvis arealene ikke blir skjøttet.

Samarbeid med kommunen omfatter fjerning av lupiner, russekål, kanadagullris og andre arter.

Kommentarer (0)

Forsiden akkurat nå

Nyheter fra AVweb

AOPA Convenes Airport Access Advisory Panel

<p>After complaints from members about discriminatory fuel pricing and high ramp fees at airports with only one FBO,...

Aerial Artistry on Display

<p>A contest sponsored by Lightspeed and CloudAhoy is inspiring general aviation pilots to draw in the sky....

First Engine Start For Stratolaunch

<p>Stratolaunch, the massive airplane that is being built by Scaled Composites to deliver satellites to low Earth...

Les mer

Fra NLF-Motor

Til toppen