MIKRO:

I DET BLÅ: Det er fremdeles usikkert hva som blir det endelige svaret på mikrovektspørsmålet. EU-parlamentet gikk inn for at mikrofly kan veie opp til 600 kilo (landfly), mens Ministerrådet ikke vil strekke seg lenger enn 525 kilo (inkludert redningsskjerm).

Mikrovekt - hva nå?

Det kan ta flere måneder før en konklusjon er på plass.

Publisert

I 2014 tok Norges Luftsportforbund (NLF) initiativ til en endring av EASAs grunnforordning for å tillate at mikrofly designet for høyere vekt enn 472,5 kg kan få fly med aktuell designvekt. Initiativet fikk etter hvert støtte fra paraplyorganisasjonen Europe Air Sports og andre luftsportsaktører i Europa.

Tre år etter NLFs initiativ har de to lovgivende organene i EU – EU-parlamentet og Ministerrådet – kommet et stykke på vei i å bli enige om en ny luftfartslov for Europa som åpner for en vektøkning.

Men fortsatt forhandler de to organene om en rekke forhold i den nye luftfartsloven som har mye tyngre politiske undertoner enn spørsmålet om hvor vektgrensene for mikrofly skal gå. Og siden ”intet er klart, før alt er klart”, blir også spørsmålet om mikroflyvekter hengende i lufta de kommende månedene.

Fortsatt avstand

I et notat publisert på Ministerrådets hjemmeside 6. juni listes det opp syv hovedområder hvor EU-parlamentet og Ministerrådet fortsatt er uenig om den nye luftfartsloven.

Omfanget av ”anneks I” – det som i dagens grunnforordning er betegnet som anneks II-luftfartøy og som setter grensene for mikroflyvektene – er bare ett av disse syv områdene hvor det er uenighet.

Andre stridsområder handler om hvordan tilsyn skal skje for luftfartsselskaper som opererer i flere enn ett europeisk land, hva EASA i framtiden skal hete og hvordan byrået skal styres. Mikroflysaken er med andre ord bare en liten flik av et mye større sakskompleks.

600 eller 525 kg?

Utgangspunktet for den diskusjonen som pågår nå er de konklusjonene henholdsvis EU-parlamentet og Ministerrådet kom til i desember i fjor. EU-parlamentet gikk inn for at mikrofly kan veie opp til 600 kg (landfly), mens Ministerrådet ikke ville strekke seg lenger enn 525 kg (inkludert redningsskjerm). Ministerrådet ville dessuten beholde steilehastighetskravet på 35 knop som gjelder i dag.

Siden den gang har det pågått intense forhandlinger, og Ministerrådet har vurdert ulike tilpasninger for å komme parlamentet i møte med et kompromiss.

Europe Air Sports – hvor Norges Luftsportforbund også er medlem – har på sin side foreslått et kompromiss, der vektgrensen blir 600 kg (650 kg for fly med flottører) og steilehastigheten maksimalt 45 knop, men der hver medlemsstat aktivt må velge nasjonal regulering av alle fly i vektspennet mellom 525 og 600 kg.

Kan ta flere måneder

Denne løsningen (en såkalt opt-out) er ett av flere utkast til kompromisser som nå ligger på bordet.

På grunn av at det er flere og bokstavelig talt tyngre saker som fortsatt skiller de to lovgivende organene, kan det ta flere måneder før en konklusjon er på plass.

Det kan også være at en løsning først ser dagens lys i 2018. I mellomtiden jobber NLF aktivt for å sikre en best mulig løsning både på nasjonalt og europeisk nivå.

Hvordan skal flygerne forholde seg?

Siden det er høyst uklart når og hvordan regelverket vil bli endret, er det viktig at flyeiere og de som vurderer å kjøpe fly ikke innretter seg etter hvordan de tror eller håper regelverket vil bli.

I verste fall – om enn ikke så sannsynlig – kan den dagens vektgrense på 472,5 kg bli stående.

Flynytt vil holde leserne oppdatert så snart det er avklaringer i saken.

Powered by Labrador CMS