Lokal dragkamp om nasjonalt flymonument

(HORTEN): Norges første flyvning med en nordmann ved rorene ble foretatt av Hans Fleischer Dons i Rumpler Taube-maskinen «Start» 1. juni 1912.

Hendelsen er markert med et eget minnesmerke omtrent der flyet startet, på Gannestadjordet i Borre i Vestfold.

Norges Luftsportforbund og Norsk ubåtforening fremmer nå en innsigelse til Horten kommune, som i et kommunestyremøte i dag 12. desember skal behandle et forslag om å flytte minnestenen til Borre kirkegård.

 - Dette er en bauta over initiativet til og bragden som den første norske flygningen med en norsk pilot var. En nasjonal og historisk begivenhet. Minnestenen hører derfor langt fra hjemme på en kirkegård, selv om piloten, Hans Fleischer Dons er begravet der, sier John Inge Bacher til Flynytt.

Bacher har på vegne av NLF jobbet med saken i Horten. NLF behandlet saken i sitt styre i februar 2017, og støtter innsigelsen Bacher nå sammen med Bjørn Erik Strønen fra Norsk Ubåtforening har fremmet overfor Hortens ordfører, Are Karlsen.

Undervanns-pionerer

Minnestenen ble reist 1. juni 1960, 48 år etter flybegivenheten. Den var finansiert av Norsk Aero Klub og ble gitt i gave til daværende Borre kommune.

Økonomisk støtte var også gitt av Ubåtoffisersklubben «Periskopet»  i Bergen siden den første norske flybragden var etter initiativ av - og senere gjennomført av - ubåtoffiserer fra ubåten «Kobben».

«Kobbens flyvekomite» ble opprettet over kaffe og cognac - eller kanskje det var punsj - på Sjømilitære Samfund i Horten fredag 19. april 1912.

- En nasjonal fornærmelse

Avisen «Tidens Tegn» hadde i sin utgave torsdag 18. april nyheten om at den svenske løytnant Dahlbeck planla å fly over Horten og «bombe» orlogsstasjonen med appelsiner.

Dette anså ubåt-offiserene syv år etter unions-oppløsningen, som en nasjonal fornærmelse, og handlet øyeblikkelig. Samme kveld reiste en av dem med nattoget til Berlin.

At pemierløytnant Hans Fleischer Dons allerede 1. juni hadde lært seg å fly og fått kjøpt seg «et apparat», som offiserene på den tiden kalte fly-maskinen, fått flyet til Horten - og hatt sin første norske flytur - har siden vært betraktet som fremsynt, modig og beundringsverdig.

Det er dette initiativet minnestenen var en markering av, alle «Kobbens flyvekomite»s medlemmer er hugget inn i granitten og den har giveren NAKs logo nederst.

Etter at stenen ble reist, bygde Borre sitt herredshus 50 meter bak stenen og den ble stående i en liten grønn park foran kommunehuset. Den ble da også skjøttet av kommunen som en del av parken.

Et historisk område

Borre kommune er for lengst slått sammen med Horten kommune, og det tidligere herredshuset er solgt til en eiendomsutvikler som skal bygge et kjøpesenter med leiligheter i de øvre etasjene der herredshuset lå. Et stund så det ut til at «Start»-minnestenen skulle bli stående foran en Rema-butikk.

Når har Hovedutvalget for kultur, oppvekst og familie i Horten kommune foreslått å flytte minnestenen til Borre kirkegård.

NLF og Norsk ubåtforening har med uttalt at om en ny plassering av minnestenen skal kunne kalles «på historisk grunn» bør det da heller bli utenfor veggene til Sjømilitære Samfund, en staselig bygning som fortsatt står som den gjorde i 1912.

Bygningen ligger på Karljohansvern i Horten hvor undervannsbåtene den gang var stasjonert og hvor Marinens Flyvevesen og Marinens Flyvebaatfabrikk senere oppsto som en direkte følge av «Start»-begivenheten.

I Horten kommune er flere forslag om nytt sted for minnestenen foreslått, men kirkegården i Borre er blitt stående som innstilling for ny plassering før  kommunestyremøtet 12. desember.

 - Vi anmoder om at den foreslåtte plassering avvises og minnestenen flyttes til Karlsjohansvern, konkluderer NLF og Norsk Ubåtforening.

Ulike syn

 - I innsigelsen hevdes det blant annet at kommunens administrasjon ikke har forstått den historiske bakgrunnen ?

Ordfører Are Karlsen (Ap) i Horten kommunen svarer Flynytt slik:

 - Jeg registrerer at det er mange som har et engasjement i denne saken, blant annet fra Borre velforening. Det blir feil å si at administrasjonen ikke har satt seg inn i historien. Det er ulike syn på dette - situasjonen er jo den at folk med historie-kompetanse fra ulike miljøer mener ulike ting.

Karlsen mener at det i slike saker ofte blir slik at noen interesser ikke blir hørt. 

 - Denne saken handler ikke om partipolitikk, og selv har jeg ingen krystallklar oppfatning av hva som blir den riktige plasseringen. Vi lytter til innspillene og tar avgjørelsen i kommunestyremøtet tirsdag 12. desember. Denne minnestenen hører hjemme i kommunen og kommer til å være her, hva som blir mest riktig i forhold til historien må avgjøres av kommunestyret, sier han.