Flotte bilder: Sjekk den utsikten over Hardangervidda!

Endelig skal LN-ALK hentes hjem til Bergen etter seks måneder på verksted etter uhellet på Kjeller i sommer.

• Les også: Piloten som havarerte under avgang på Kjeller: Her er hans egne ord om det som skjedde

Norrønafly på Rakkastad har fikset opp Cardinalen med kjærlighet og omtanke. Den er like pen som før og fargen matcher helt perfekt.

Flykompis Olav Rygg plukker meg opp på Moss togstasjon og flyr meg bort til Rakkestad fra Rygge flyplass i LN-MTT (C172).

Det er glatt på rullebanen når vi lander på Rakkestad. Der står Cardinalen og skinner, klar til å ”komme hjem til far”. Endelig gjensyn, den har virkelig vært savnet!

IFR-debut

Turen fra Rakkestad til Flesland er omtrent 212 nm. Jeg kaller opp Farris approach og åpner IFR-flygeplanen til Flesland. Dette er noe jeg aldri har gjort før.

Det er min aller første single pilot IFR-tur. Det er for det meste blå himmel denne dagen, slik at jeg får en rolig start på å prøve ut IFR-rutinene.  

Take off fra Rakkestad foregår VFR siden flyplassen ikke er IFR- utrustet. Etterhvert får jeg klarering til FL100 mot PESUR (IFR punkt i Sørfjorden nær Odda). Cruiseclimb i 100-110kts, på med autopilot og bare nyte synet av Norge.

Norges vakreste fjell?

For et land! Hele Hardangervidden er snødekt. Det høyeste punktet, Gaustatoppen på Rjukan 6177ft (1883 moh) ser man fra lang avstand. Fjellet omtales som Norges vakreste fjell. Det skal etter sigende også være mulig å se en sjettedel av Norge når man står på toppen der.

Fra FL100 ser vi nok enda mer, kanskje så mye som en fjerdedel. Jeg kjenner en stor glede og varme i kroppen. Vi er privilegerte som kan cruise oppå her i midten av januar, på en flott dag som dette. Det er bare å nyte hver tur.

Litt lenger innover vidden kommer nydelige Hårteigen i Ullensvang på 5543ft (1690 moh) til syne. Videre kommer jeg til Trolltunga, et virkelig nydelig område med innsjø så stor at den ser ut som en fjord. 

 Et område man ikke spøker med

Fjorden er vill og vakker. Her må man passe seg både for katabatisk vind ned fra Folgefonna isbree samt for rotorer, spesielt ved østavind.

Denne dagen var det svak vestavind og lav temperatur, så ingen av disse utfordringene var merkbare. Isbreen ligger på 5450ft (1662 moh) med Hardangerfjorden på vestsiden.

Det går rett ned fra Hardangervidden til Sørfjorden, så rett opp til isbreen hvor luftmassen kjøles ned, så rett ned igjen på andre siden til Hardangerfjorden. Fjord på begge sider.

Dette er ikke et område å spøke med når vinden er sterk, spesielt ikke om sommeren. Men de fine dagene er det virkelig vakkert å se bresprekkene med ville fjorder og fjell så langt øyet kan se.

- For en følelse!

Etter en drøy time har jeg Flesland i sikte. Dette er min første landing på seks måneder i Cardinalen, så jeg er litt spent på hvordan det føles å flare. Denne landing var jeg riktig heldig med. Man hører hovedhjulene begynne å trille uten å kjenne noe i kroppen.

Fantastisk! For en følelse! Å endelig få maskinen hjem. Den nydelige turen over vidden. Endelig få prøve IFR-rettighetene for første gang.

Og avslutter med årets beste landing. En flyglede som kanskje bare Flynytts lesere og piloter forstår. Nå kan 2020 komme. Gleder meg til neste tur!

Du kan lese en lengre versjon om turen fra Rakkestad til Flesland i neste Flynytt!