Tingretten: Torp skal ikke plukke opp Farris-regningen

Sandefjord Tingrett har kommet til at Avinor Flysikring AS ikke kan kreve at Sandefjord lufthavn Torp betaler for innflygingskontroll i Farris TMA, uten at partene er enige om kravet gjennom en avtale, eller med mindre kravet er hjemlet i lov eller forskrift.

Sandefjord Tingrett har kommet til at Avinor Flysikring AS ikke kan kreve at Sandefjord lufthavn Torp betaler for innflygingskontroll i Farris TMA, uten at partene er enige om kravet gjennom en avtale, eller med mindre kravet er hjemlet i lov eller forskrift.

Tingrettens avgjørelse setter et foreløpig punktum for en årelang disputt mellom Sandefjord lufthavn og Avinor om hvem som skal betale for innflygingskontrolltjenestene som Avinor har levert.

– For innflygingskontrollen har man historisk manglet en avtale mellom Avinor og Rygge, Torp og Skien. Avinor har vært i dialog og forhandlinger med Sandefjord Lufthavn siden 2010, men man har ikke lyktes å bli enige om betaling for innflygingskontrollen, skriver Avinor i en pressemelding.

Avinor gikk til sak mot Sandefjord lufthavn for å få avklart om de kan ta betalt for denne tjenesten.

Sandefjord Tingrett har nå konkludert med at det ikke foreligger noen betalingsplikt. Retten trekker særlig fram at Avinors virksomhet først og fremst har offentligrettslig karakter, og at rett til vederlag eventuelt må etableres ved avtale eller forskrift.

– Vi tar dommen til orientering, og vil nå vurdere konsekvensene av dommen og hvorvidt det er aktuelt å anke, sier administrerende direktør i Avinor Flysikring, Anders Kirsebom.

Stridstema: Farris TMA

Kostnaden for de flysikringstjenestene som ytes når flyene er i underveisfasen dekkes av underveisavgiftene. Disse avgiftene betaler luftfartsoperatørene direkte til Eurocontrol, som krever inn beløpet på vegne av Avinor Flysikring.

Sandefjord lufthavn, som er en lufthavn utenfor Avinor-systemet, dekker selv kostnaden for tårnkontrollen, som utføres av Avinor Flysikring. Betalingen for disse tjenestene er regulert i en avtale som går tilbake til 2001 og har ikke vært omstridt i denne saken, skjønt retten peker på at kostnadsutviklingen for tjenestene innebærer en økning fra 10 til nesten 50 millioner kroner pr år fra 2001 og fram til i dag.

Derimot har kostnadene for innflygingskontrollen – det vil si lufttrafikktjenesten som ytes til luftfartøy som flyr inn og ut av Torp mens de befinner seg i Farris terminalområde – vært et stridstema i lengre tid og beløper seg til flere titalls millioner kroner.

I Sverige dekkes brorparten av kostnadene for innflygingskontrollen gjennom underveisavgiften. Sverige har imidlertid 30 prosent høyere underveisavgifter enn Norge. Faktisk hadde Norge Nord-Europas laveste underveisavgifter i 2014, noe som gjør norsk luftrom attraktivt og bidrar til Avinors milliardinntekt på dette forretningsområdet.

Saken kompliseres av at Farris TMA både håndterer inn- og utflyging til de private lufthavnene Torp, Rygge og Skien og underveistrafikk knyttet til andre lufthavner. Avinor har ønsket å dele kostnadene for Farris TMA i to like deler, hvor den ene delen ansees å dekke underveistjenestene, mens den andre delen skal dekke innflygingskontroll til de tre private lufthavnene.

– Staten kan ikke organisere seg vekk fra legalitetsprinsippet

Et hovedtema i saken var om Avinor skal reguleres etter privatrettslige eller offentligrettslige prinsipper. Legalitetsprinsippet gjelder for offentlig rett, og dette forutsetter at forvaltningen har hjemmel i lov for å gjøre inngrep i private rettssubjekters rettssfære.

Uten en avtale med lufthavnen, og uten hjemmel i lov eller forskrift, vil Avinor ikke kunne kreve betalt for disse tjenestene, ifølge Sandefjord Tingrett.

– Avinor eies indirekte av staten ved Samferdselsdepartementet. Legalitetsprinsippet gjelder ikke uten videre for alle selskaper som eies av staten. Noen selskaper, eksempelvis Statoil, driver privat forretningsvirksomhet omtrent på lik linje med andre aktører. Avinor utøver virksomhet etter pålegg av myndighetene. Virksomhetens hovedformål er å ivareta samfunnets behov for sikkerhet og en velfungerende flytrafikk som borgerne kan stole på, står det i dommen.

– Etter rettens syn har det liten betydning at Avinor er organisert som et aksjeselskap.

– Selskapet eies av staten, og virksomheten ivaretar fellesskapets interesser, skriver retten videre og understreker at Staten ikke kan omorganisere seg vekk fra legalitetsprinsippet:

– Hjemmelskrevet gjelder uavhengig av organisasjonsform. Når rettsforholdet som denne saken gjelder er av offentligrettslig art, kommer legalitetsprinsippet til anvendelse, skriver Sandefjord Tingrett

Forsinket forskriftsarbeid kan ikke belastes lufthavnen

Retten mener imidlertid ikke at det i seg selv er urimelig at Avinor tar betalt for innflygingskontrollen. Avinor kunne ha inngått en avtale med lufthavnen, dersom partene hadde klart å bli enige. Alternativt kunne staten ved Samferdselsdepartementet vedtatt en forskrift.

Retten erkjenner at forskriftsarbeid er tidkrevende og komplisert, men det bør etter rettens mening ikke være lufthavnens problem:

– Når utarbeidelsen av en forskrift trekker ut i tid, kan ikke Avinor skyve ulempen forsinkelsen medfører over pa Sandefjord lufthavn. Denne risikoen er Avinor nærmest til å bære, sier retten i dommen.

1. desember 2014 sendte Samferdselsdepartementet ut et høringsbrev med utkast til forskrift som nettopp pålegger Rygge, Torp og Skien å dekke kostnadene for innflygingskontrollen. Etter det Flynytt forstår, har departementet så langt ikke konkludert i saken, men Fredrikstad blad slår fast at en konklusjon er ment å foreligge før sommeren.

Så sent som 19. mai gikk eierne av Rygge Sivile Lufthavn hardt ut mot økte kostnader for flysikringstjenester og truet med å selge seg ut av lufthavnen dersom ikke kostnadsnivået totalt sett holdes på et mer moderat nivå.

Powered by Labrador CMS