Rødlistede humler på Kjeller flyplass

– På Kjeller har vi i sommer funnet mye slåttehumle og godt med kløverhumle[-], opplyser naturkartlegger Roald Bengtson, faglig[-] ansvarlig[-] for et prosjekt med rødlistede humler på Kjeller i regi av Fylkes[-]mannen i Oslo og Akershus. Flyplassen og området rundt har vært jordbrukskultur i tusenvis av år, og viser seg å være spesielt gunstig for landets rødlistede humlearter.

Tekst: Lars Brede Grøndahl

(KJELLER) Både slåttehumle og kløverhumle er oppført som truet på rødlisten for arter i norsk fauna. På Kjeller trives de godt – enn så lenge.

– Vi har funnet oppsiktsvekkende mye slåttehumle og kløverhumle i år, forteller Roald Bengtson.

Mange eksemplarer av de rødlistede humleartene er i sommer funnet både i og utenfor Småflyhavna på Kjeller, hvor det hver sommer er mye rødkløver.

Nå bør det ropes et høyt varsko mot utbygging og fortetting som planlegges på arealer i Skedsmo kommune som populært kalles «LSK-triangelet».

Lenge ble det antatt at slåttehumla var utdødd i Norge. Ingen hadde sett arten siden 1949 før en dronning ble funnet i Hobøl i Østfold i 2009 og 2010. En hann av slåttehumle var ikke oppdaget i Norge siden 1910 (to år før de første flygningene på Kjeller flyplass), før et eksemplar av denne arten ble funnet på Kjeller 6. august.

– Det satt merkelig langt inne å finne en hann av slåttehumle. Det er imidlertid funnet flere hanner av kløverhumle i år, og det er nok mange tiår siden forrige hannen av denne arten ble påvist i Norge.

Flyaktivitet i over 100 år kan være en av årsakene til at de sjeldne humleartene på Kjeller har klart å overleve.

En nasjonal utredning viser at militære baser og anlegg utgjør gode biotoper og bidrar positivt til å bevare mangfoldet i plante- og dyrelivet i Norge.

Arkeologiske utgravinger gjort av Universitetets Oldsaksamling har avdekket funn som viser at Kjeller har hatt en sammenhengende jordbrukskultur siden yngre steinalder, og utvilsomt godt hjulpet av humlenes innsats hver sommer.

Fellestrekk for Kjeller og Kilen

Kjeller flyplass og Kilen sjøflyplass ved Fornebu ser ut til å bidra til godt mangfold nettopp ved at flyaktivitet i områdene skjermer mot vanlig ferdsel. Politikere i Bærum kommune framhever sjøflyaktiviteten i Kilen som en avgjørende suksessfaktor for det store artsmangfoldet i området.

Selv om humlene trives på Kjeller, er det også der mange trusler mot disse godmodig brummende insektene[-].

– Det er tre hovedtrusler mot humler; nedbygging, gjengroing og intensiv drift (sistnevnte altså primært moderne gårdsdrift). Alle truslene er til stede på Kjeller[-] i godt monn, kan Roald Bengtson observere.

– Så området bør heller beholdes slik det er i dag, med tanke på å bevare de sjeldne humlene?

– Det er det ingen tvil om. Her gjelder det ikke å bare være passiv, områdene må også i høy grad skjøttes.

Arealer trues av gjengroing, hvis blant annet såkalte svartelisteplanter (de mest problematiske av fremmede/innførte arter) får fritt spillerom. Bønder på Kjeller oppfordres dessuten til å drive mer alternativt og blant annet la rufsete jordkanter stå igjen, så det blir plass til rødkløver og andre planter som humlene trenger.

Myndighetene kan gi tilskudd til bønder som har truede humler på sin eiendom, slik at det kan drives på en måte som tar hensyn til humlene.

Blant de verste svartelistede plantene på Kjeller og omegn er lupin, hvitsteinkløver og kanadagullris.

– Humler er glade i lupin, og en av slåttehumledronningene ved Kjeller i år gikk på lupin. Nyere forskning har imidlertid vist at humlene kanskje ikke tåler pollen fra denne planten. Ifølge en artikkel hevdes det at pollen fra lupin kan skade reproduksjonen.

– Lupin og andre svartelistede planter brer seg raskt og skygger ut andre planter som humlene også er avhengige av. Ville og stedegne planter har humlene vendt seg til og det har vært et samspill til gjensidig nytte i tusenvis av år, sier Roald Bengtson.

Foreningen La Humla Suse har de siste årene registrert en stadig større entusiasme blant folk flest for å delta på dugnader og prosjekter for å hjelpe humler og andre insekter til å overleve.

I år har foreningen invitert til «humlesafari» og befaringer på Kjeller for å lete etter rødlistede humlearter. Etter flere års innsats, kan arbeidet endelig krones med et meget godt resultat.

– Dessverre ble flere av blomsterarealene på Kjeller slått mens humlene trengte blomster som mest. Humlene har behov for mye nektar og pollen for å danne kolonier, ikke minst når bolene har mange arbeidere, opplyser Roald Bengtson.

– Uansett har vi nå et godt samarbeid med mange som eier og forvalter arealer på Kjeller og i traktene rundt.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Forskningsprosjekt på Kjeller

– Vi har et prosjekt i regi av Fylkesmannen i år, nettopp på Kjeller. Det store spørsmålet er om det kan fortsette til neste år, og det bør det jo. Det er mange utfordringer, som blant annet det å bekjempe alle disse svartelisteplantene som er i ferd med å ta overhånd mange steder.

– Det er i tillegg mye av blant annet selje og bjørk som vokser opp og fortrenger blomstene, så det er ikke kun fremmede arter som er et problem.

Frykter utviklingen i Skedsmo

En ytterligere utbygging og fortetting rundt Lillestrøm, ikke bare i sentrum, vil kunne ha stor negativ effekt på bestanden av rødlistede humler.

– Det er den veien det tydeligvis går. Både Oslo og Akershus er pressfylker, og det gjelder ikke minst innenfor Skedsmo inkludert Kjeller. Det går uten tvil feil vei. Dessverre er det knapt noen som tenker helhetlig og langsiktig, og slike tanker settes i hvert fall ikke ut i praksis. Områdene forringes eller forsvinner bit for bit, kan du si.

– Er det mulig å bevare noen områder, noen korridorer, med plass til natur og dyreliv?

– Det dreier seg om politikk, som gjerne har snevre og kortsiktige perspektiver, så det er vanskelig på sikt. Vi ser at det ofte spretter opp nye hus i områder hvor det i årevis har vært mye blomster.

– De som bor på Kjeller har erfart en nedbygging skritt for skritt de siste tiårene, som kommer i tillegg til gjengroing og intensiv gårdsdrift. Dermed ser det ut til at humlene kan få en fryktelig vanskelig framtid både på Kjeller og mange andre steder, spesielt i Oslo og Akershus.

Ved utbyggingen av ny vegtrasé fra Fetsund til Lillestrøm har det vært nødvendig å legge ned en rekke kulverter under vegen på områder for å kunne bevare bestander av salamander.

– Det har vist seg at det gjerne er vanskelig å lykkes med slike tiltak i tilknytning til vegprosjekter – enten det gjelder underganger for frosker og salamandere eller overganger for elg.

– Det eneste som nytter er å fryse visse sider ved utviklingen over tid, hvilket er logisk. Du kan tenke deg arealer hvor det hvert år kommer nye bygninger, og hvor gårdsdrift skjer på feil måte sett med økologiske briller. Det holder ikke i lengden.

–Hvis en tenker seg tilbake til hvordan det så ut på Kjeller for 100–200 år siden, da det kanskje var over 90 prosent blomsterrikt areal der og rike muligheter med tanke på artsmangfoldet, så er det vemodig å tenke på hvordan det ser ut i dag. Tenk da på hvordan det vil se ut de neste 200 år! Flere innbyggere trenger flere boliger, så hvis vi ikke får stabilisert folketallet er det ikke store håp langt fram i tid. Det er bekymringsverdig, sier Roald Bengtson.

– Lokale politikere i Skedsmo og Plansamarbeidet i Oslo og Akershus ønsker å fortette allerede eksisterende sentrumsområder og bygge i høyden. Vil det hjelpe?

– Bygging i høyden er heller ikke uproblematisk, ettersom det skaper andre vindforhold og store områder får mer skygge i løpet av dagen. Humler, dagsommerfugler og mange andre insekter trives best på solfylte blomsterenger.

Jordene på Kjeller flyplass har ligget brakk et par år før de igjen er gjenstand for korndyrking. Arealene kan være ypperlige for alternativ bruk og forskning i forbindelse med humlebestander og andre rødlistede arter.

– I 2011 ble det dyrket rødkløver på store arealer på innsiden av det militære gjerdet. Vi kikket på det fra utsiden og oppfattet det som et stort paradis, ikke minst for kløverhumle.

– Det er penger i systemet for de som vil drive humlevennlig. På et jorde kan en ha kløver på omgang, med korn og gress andre år. Det viktige er at det hvert år er områder med rødkløver innenfor samme kvadratkilometeren. Humlene flytter seg lett noen hundre meter.

– Småskala gårdsdrift med vekselbruk, som var vanlig tidligere, er ypperlig for humler og andre insekter, uten bruk av sprøytemidler og ingen kunstgjødsel, samt sein slått. Kløverhumle hadde sin glansperiode i perioden rundt år 1900. Da kunne det neppe bli bedre for arten siden mye rødkløver ble brukt for å forbedre jorden og øke fôrkvaliteten.

De nye dronningene overvintrer

– Hvor langt er humlene kommet i oppbyggingen av koloniene[-] tidlig i august?

– Det varierer veldig fra art til art og fra sted til sted. Noen humledronninger starter sesongen allerede i mars–april, mens andre starter så sent som rundt 1. juni. Det ble oppdaget parring blant kløverhumler rundt 1. august. Det skjedde på Gardermoen, hvor det i år er funnet forekomster av sjeldne humlearter, mange av de samme som på Kjeller.

Når dronningene er parret og gjort seg klare for overvintring, graver de seg gjerne rundt 10–15 centimeter inn i en nordvendt skråning. Rundt månedsskiftet juli–august har allerede mange av de nye dronningene blitt parret, fetet seg opp på nektar og pollen og gravd seg inn for vinteren.

Hannene, arbeiderne og de gamle dronningene vil deretter ikke være til noen nytte, og de dør før vinteren.

Livet til de fleste humler varer i noen få uker. En kløverhumledronning ligger i dvale opptil ti måneder til rundt 1. juni før den våkner opp og starter syklusen på nytt.

Bildet over:

Naturkartlegger Roald Bengtson (over til venstre), Brit L. Clausen og Eivind Krey Nitter på «humlesafari» i Småflyhavna på Kjeller hvor det i sommer er funnet både slåttehumle og kløverhumle, to av Norges aller mest sjeldne humlearter. Foto: Lars Brede Grøndahl