Luftsporten føler seg litt snytt i SNAP

Når det er duket for SNAP som er Norges største luftromsendring gjennom tidene 13. november, skjer langt fra endringen til noen unison applaus fra luftsports- og allmennflymiljøet. Selv om det kontrollerte luftrommet på Vestlandet ikke eser like mye ut med SNAP-prosjektet som det gjorde med ASAP-prosjektet på Østlandet for fire år siden, er småfly- og luftsportsmiljøet misfornøyd med både prosess og manglende kartpublisering.

Publisert

Når det er duket for SNAP som er Norges største luftromsendring gjennom tidene 13. november, skjer langt fra endringen til noen unison applaus fra luftsports- og allmennflymiljøet. Selv om det kontrollerte luftrommet på Vestlandet ikke eser like mye ut med SNAP-prosjektet som det gjorde med ASAP-prosjektet på Østlandet for fire år siden, er småfly- og luftsportsmiljøet misfornøyd med både prosess og manglende kartpublisering.

Tekst: Torkell Sætervadet

Med Southern Norway Airspace Project (SNAP) etableres ny luftromsorganisering på Vestlandet og i Midt-Norge med blant annet nye ut- og innflygingsruter for 16 lufthavner, inkludert de tre store lufthavnene Sola, Flesland og Værnes. Målet er blant annet å øke flysikker[-]heten og sikre tilstrekkelig kapasitet i luftrommet. Luftromsbrukerne med minst muskler føler seg imidlertid ikke særlig lyttet til i SNAP-prosessen som startet i 2009.

– Høringsprosessen med SNAP var ikke særlig bra. Av kartgrunnlag fikk vi i første runde hele Vestlandet presentert på et A4-ark. Avinor fikk kritikk av flere luftromsbrukere for dette, så vi fikk etter hvert bedre kartgrunnlag å mene noe om. Men når et skikkelig kart lå på bordet i september 2013, var allerede høringsfristen i juli passert, forklarer Gunnar Aarø som er luftromskonsulent i Norges Luftsportforbund (NLF).

files/content/news/Far - 3 - C.jpgFøler seg litt lurt

– Etter først ikke å ha vært skikkelig inne i SNAP-prosessen, ba vi bokstavlig talt om å få komme på radaren i prosjektet. Når vi får grønt lys for å delta og setter av personellressurser for å jobbe med SNAP, har vi naturligvis en forventning om at de innspillene vi har blir vurdert. Ingen av våre ønsker har blitt etterkommet, og vi ser at vi ikke en gang ble gitt reelle forutsetninger for å påvirke. Her føler vi oss rett og slett litt lurt, sier John Eirik Laupsa som er generalsekretær i NLF.

– Hvorfor ble ikke allmennflyging og luftsport lyttet mer til i SNAP-prosjektet?

files/content/news/Kristian Loksa.jpg– I en slik omfattende luftromendring vil det alltid være mange avveiinger. Vi har hatt omfattende høringsrunder med en rekke interessenter, både de kommersielle flyselskapene, Forvaret, NLF og flere har vært involvert. Det er mange hensyn å veie opp mot hverandre, sier kommunikasjonssjef Kristian Løksa i Avinor Flysikring.

– Vi kunne sikkert gjort ting annerledes og bedre, og vært tettere på GA-miljøene enn det vi har. Vi får bare ta kritikken til etterretning og gjøre det bedre framover. Når det er sagt, så har jo NLF vært involvert og deltatt på høringer siden 2011, uten at de har meldt inn noen konkrete ønsker, sier Løksa.

At NLF ikke skal ha meldt inn ønsker, er noe organisasjonen ikke kjenner seg igjen i og viser til et dokument på over 50 sider som er oversendt Avinor og har tittelen “Oversikt – Flysteder og Luftsportsområder i SNAP-området”.

– Vi har også oversendt et konsentrat med prioriterte steder, slik Avinor ønsket, sier Aarø.

Heller ikke allmennflyorganisasjonen AOPA Norway er tilfreds med prosessen.

– Dette er nok et eksempel på at når man får noe på høring, er det meste allerede gjort. Og SNAP-runde nummer to hørte vi aldri om. Vi burde ha blitt invitert inn i prosessen på et mye tidligere tidspunkt, slik at vi kunne ha kommet med våre innspill før nesten alle brikkene er lagt. Å bruke mye tid på en høring når prosessen har gått så langt kan rett og slett være bortkastet arbeid, sier Torkel Hasle som er president i AOPA Norway til Flynytt.

Mer kontrollert luftrom

Sentralt i SNAP-prosjektet er at lufthavnene på Flesland, Sola og Værnes får det nye innflygingssystemet ”point merge”. Som allmennflygerne bittert fikk erfare under Oslo ASAP-prosjektet, krever dette systemet mer luftrom enn konvensjonelle innflygingssystemer. Likevel eser ikke det kontrollerte luftrommet like mye ut i vest som det gjorde i øst.

files/content/news/IMG_2256 crop.jpg– Luftsport har særlig mistet ukontrollert luftrom på østsiden av det nye ”West Coast”-terminalområdet ved at gulvet i kontrollområdet er senket fra 9.500 til 7.500 fot, forklarer Aarø.

Dette kan ha betydning for de som flyr seilfly uten transponder samt hang- og paragliderpiloter.

– Basert på faste steder for hang- og paraglidere som er meldt inn til oss, burde ikke problemet være uoverkommelig i disse høydene, men det gjenstår å se. For seilflygere på Voss som skal fly vestover kan det ha betydning, men det er å håpe at flertallet har radio og transponder i så fall, sier Aarø.

For motorflygerne er konsekvensen vanskelig å spå noe sikkert om: Erfaringene fra Oslo ASAP tyder på at ”point merge” kan gjøre det vanskeligere å få klarering for VFR-flygere som ønsker en aldri så liten transitt i en TMA.

Lyktes ikke med områder for luftsport

På Østlandet fikk NLF inn områder for luftsport innenfor kontrollert luftrom i samband med ASAP-omleggingen, men dette lyktes man ikke med i SNAP.

– Dette er vi ikke tilfreds med. Når man først vil forbedre luftrommet for de tunge aktørene, synes vi det hadde vært naturlig å vurdere forbedringer for luftsporten i samme slengen gjennom å etablere områder for luftsport. I stedet sitter vi igjen med de samme ad-hoc-løsningene fra gang til gang som vi hadde før SNAP, sier Laupsa.

– Fortsatt går terminalområder rett inn i grunnfjellet enkelte steder på Vestlandet. Det ville vært naturlig å rydde opp i dette når man først har et slikt prosjekt som SNAP, mener Aarø.

Ikke fornøyd med informasjonen

Heller ikke informasjonen til markedet er allmennflygerne fornøyd med.

files/content/news/IMG_1424.jpg– Vi synes informasjonen er dårlig håndtert. Vi har ikke fått vite mye om realitetene i prosjektet, bare i grove trekk hva de store endringene går på. Nå er det bare et par dager til SNAP trer i kraft, og markedet har få muligheter til å sette seg inn i stoffet på forhånd. AIP-materialet skal etter det jeg forstår uansett være klart 42 dager før iverksettelse, så AOPA ba om at Avinor legger dette ut på nettet såpass tidlig slik at flygerne kan gjøre seg kjent med det. Vi fikk ikke noe klart svar på henvendelsen, men vi kan nå konstatere at vi ikke fikk det slik vi ønsket. Med mindre man abonnerer på Jeppesen og manipulerer datoen på nettbrettet eller datamaskinen, forblir SNAP-materiellet en overraskelse fram til pangstarten 13. november, sier Hasle.

– Vi ba i tillegg om konkret info om SNAP til allmennflymiljøet, men vi har ikke fått info vi kan bruke operativt. Finland har en tilsvarende luftromsendring i år, og deres informasjon til allmennflygerne er til sammenlikning forbilledlig, sier Hasle.

Nye ICAO-kart før jul

Nytt ICAO-kart for VFR med målestokk 1:500.000 hadde Avinor ikke planlagt å publisere i denne omgang, men etter kritikk fra både myndigheter og organisasjoner, er kartene snart på vei.

– Situasjonen nå er at det ikke er lett å være SNAP-pilot. Samtidig får allmennflygerne stadig høre at man er versting når det gjelder luftromskrenkelser – dette henger ikke på greip. Mitt råd til Avinor er at de neste gang må involvere oss tidligere, lytte til oss og sørge for at informasjonen er godt publisert, sier Hasle.

– Når det gjelder VFR-kartene, har vi nå besluttet å produsere disse kartene så raskt som mulig, og det er trolig klare allerede før jul, avslutter Løksa.

Powered by Labrador CMS