Luftfartstilsynet gir Kilen sjøflyhavn grønt lys inntil videre

I øyeblikket har Bærum kommune en revidert reguleringsplan til behandling som innebærer at sjøflyhavna i Kilen får bli, dersom noen av bryggene flyttes vekk fra de ålegrasforekomstene som Klima- og miljøverndepartementet ønsket å beskytte.

Fylkesmannens miljøvernavdeling har varslet en innsigelse til reguleringsplanutkastet. Imidlertid har regjeringen tatt til orde for færre statlige innsigelser mot kommunale planer, noe som har gitt sjøflyfolket fornyet håp om at kommunens nye planer blir endelig vedtatt.

Så lenge sjøflyhavna befinner seg på et område som ikke er regulert til sjøflyformål innenfor gjeldende reguleringsplaner, kan imidlertid ikke Luftfartstilsynet gi flyplassen konsesjon på grunn av bestemmelsene i luftfartsloven.

Loven åpner likevel for at en flyplass kan innehas uten konsesjon dersom plassens karakter, trafikkens omfang eller varighet eller andre særlige forhold tilsier det. Nettopp slike forhold har Luftfartstilsynet kommet til at gjelder her.

– Det faktiske spørsmålet i saken er om sjøflyhavna som har vært drevet i området siden 1927 skal kunne drives videre i en periode hvor det pågår uavklarte prosesser etter plan- og bygningsloven, eller om den langvarige driften må opphøre i påvente av endelig avklaring, skriver Luftfartstilsynet i sitt vedtaksbrev.

Unison støtte i høringen

Allerede da saken ble sendt ut på høring, signaliserte Luftfartstilsynet at de ville gi sjøflyhavna dispensasjon fra konsesjonskravet. Tre instanser avga høringssvar: Bærum kommune, Kystverket og Norges Luftsportforbund (NLF). Samtlige støtter Luftfartstilsynets dispensasjonsforslag.

Kystverket skriver at det er i allmennhetens interesse at det blir satt av dedikerte områder for slik aktivitet, for å unngå risiko for uønskede hendelser ved uregulert trafikk.

I vedtaksbrevet siterer Luftfartstilsynet følgende fra NLFs høringssvar:

– NLF støtter helhjertet Luftfartstilsynets høringsforslag som innebærer at Oslo sjøflyplass, Lilløykilen skal kunne drives uten konsesjon i påvente av at den pågående reguleringsprosessen er endelig avklart. Sjøflyplassen har vært i kontinuerlig drift siden 1927, og i Klima- og miljødepartementets vedtak fra 2012 konkluderer departementet med følgende: «Sjøflyhavna utgjør ingen akutt risiko for naturverdiene slik den drives i dag.», skriver NLF.

– Derimot har både Luftfartstilsynet og NLF pekt på de risikoelementene som er knyttet til en avvikling av sjøflyhavna, også om den bare skjer midlertidig inntil en ny reguleringsplan til fordel for sjøflyhavn eventuelt blir vedtatt. I en situasjon der sjøflyhavnas framtid fortsatt er til utredning gjennom Bærum kommunes reguleringsplansak, og Klima- og miljødepartementet ikke anser at det er noen akutt risiko for naturverdiene, anser NLF at det eneste riktige er å gi Kilen sjøflyklubb dispensasjon fra kravet om konsesjon, skriver NLF videre.

Betviler at naturverdiene er truet

NLF er også sterkt uenig i Klima- og miljødepartementets konklusjon om at sjøflyhavna truer miljøet:

– Det finnes ingen dokumentasjon som tilsier at sjøflyaktiviteten skader de aktuelle naturmangfoldverdiene – tvert i mot tyder svært mye på at sjøflyhavna er en buffer som bidrar til å ivareta naturverdiene i området. NIVAs rapport som er lagt fram i den kommunale plansaken viser at sjøflyhavna ikke representerer en trussel for ålegressengen etter den foreslåtte reguleringsplanen, skriver NLF.

– Ingen kan med absolutt sikkerhet si hvilken effekt en stengning av Oslo sjøflyhavn Lilløykilen vil ha på miljøet og på de truede artene. Dette fordi svært kompliserte og uoversiktlige mekanismer er i spill i et stort økosystem som dette. Føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven tilsier at det ikke gjøres vesentlige endringer på dagens bruk av området. Den største garantisten for naturmangfoldverdiene er derfor å la sjøflyhavna fortsette sin aktivitet i Lilløykilen, uttaler NLF.

Luftfartstilsynet beskriver mothensynene som usikre:

– Luftfartstilsynet legger til grunn at sjøflyplassens betydning for luftfarten og den langvarige driften, pågående planprosess og lokalpolitiske vilje, og at mothensynene er vage og usikre samlet er særlige forhold i medhold av luftfartsloven § 7-5 andre ledd. Oslo sjøflyplass, Lilløykilen kan derfor drives eller innehas uten konsesjon i påvente av at reguleringsplanprosessen er endelig avklart, konkluderer Luftfartstilsynet.

Dispensasjon gir arbeidsro

Luftfartstilsynet er også raus med tanke på varigheten av konsesjonen: Dispensasjonen gjelder gjennom hele planprosessen, inkludert eventuell klage- eller innsigelsesbehandling med tillegg av tre måneder for oppfølging.

–Med oppfølging siktes det til tid til å utforme konsesjonssøknad eller eventuelt avvikle sjøflyplassen. Dersom planprosessen medfører et positivt vedtak med hensyn til fortsatt drift av sjøflyplassen gjelder dispensasjonen frem til konsesjonssaken er ferdigbehandlet dersom søknad om konsesjon fremmes innen tre måneder etter at planprosessen er avsluttet, skriver Luftfartstilsynet.

Dermed får operasjonene i Kilen arbeidsro hva angår luftfartsmyndighetene.

Mindre ro får sjøflygerne fra Klima- og miljødepartementet: Ifølge en lederartikkel i Bærums budstikke 28. mai i år, har departementet gitt sjøflygerne frist til 9. september med å avvikle sjøflyhavna. Men allerede før sommeren venter Bærum kommune at de vil ha ferdigbehandlet reguleringssaken.