Et kraftsenter for framtiden?

AIM Norway står foran nasjonale oppgaver med innfasing av F-35 kampfly og AW101 redningshelikoptre i årene framover. Suksess for statsforetaket skaper ironisk nok utfordringer for Skedsmo kommune som har lagt andre planer for området. Kommunen vil regulere den 102-årige flyplassen til boliger og byutvikling, og sier foreløpig nei til å bygge testbase for F135-motoren til F-35. Det kan bli et valg mellom store byutviklingsdrømmer eller videre utvikling av Kjeller som et kraftsenter for framtiden.

Kommentar: Lars Brede Grøndahl

(KJELLER/OSLO) Siden 1916 har Flyfabrikken eksistert på Kjeller, seinere kjent som Luftforsvarets Hovedverksted Kjeller (LHK) og statsforetaket AIM Norway. Testflyging av kampflyet F-16 er i over 30 år blitt utført på Kjeller.

Etter at AIM Norway i fjor høst søkte om bygging av testcelle på Kjeller for F-35-motorer, har Skedsmo kommune kommet med to avslag og krevd en ny reguleringsplan for Kjeller flyplass før de vil godkjenne en bygging av testanlegget.

AIM Norway er den største arbeidsgiveren i Skedsmo kommune med 470 arbeidsplasser. Sammen med Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO) og Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) utgjør Forsvaret på Kjeller rundt 2 000 arbeidsplasser.

AIM står foran omfattende oppgaver innen forsvar og redningstjeneste. Med en heller fraværende samarbeidsvilje risikerer kommunen at statsbedriften flytter til Gardermoen eller Ørland.

Avklaring om Kjeller i 2014

Adresseavisen i Trondheim kunne i fjor sommer fortelle at AIM Norway skal utføre vedlikehold på F-35 for Norge og andre nasjoner. «Om alt av AIM Norways vedlikehold av F-35 havner i Ørland, kan det gi 200 nye arbeidsplasser i Fosen-kommunen».

Et halvt år etter er fordelingen mellom Ørland og Kjeller fortsatt til vurdering i Forsvaret og Forsvarsdepartementet. Forsvarets behov for rullebane og områder på Kjeller skal avklares i løpet av 2014, opplyser Forsvarsdepartementet til RB.

AIM, FLO og FFI er kjernebedrifter på Kjeller. Hvis AIM starter en flytteprosess, kan flere følge.

«Vi ser for oss en helt ny bydel på området der rullebanen ligger i dag, men det er Forsvaret som først og fremst må bestemme seg. Vil de legge ned rullebanen eller beholde den? Inntil det svaret foreligger må vi bare vente og se», sa ordfører Ole Jacob Flæten under jubileumsseminaret 21. september 2012 på Thon Hotel i Lillestrøm.

Ordføreren var da tvilende til at rullebanen blir liggende på Kjeller.

«Vi forventer en enorm tilvekst de neste tjue årene, og det er klart at Kjeller flyplass er helt klart et område vi trenger for å etablere nye boliger. Ikke minst trenger vi mer plass til næringslivsutvikling. Samtidig som det også blir en økning av kunnskapsrelaterte bedrifter og forskningsmiljøer. Vi har regnet ut at det kan bli en vekst på inntil 30 000 nye innbyggere de neste tjue årene. Da trenger vi å finne nye områder å utvikle», la Flæten til.

Flytting og «utflagging»?

Planene om boligbygging på flyplassen og avslaget til AIM Norway om bygging av testcelle for F135-motoren kan imidlertid få et utilsiktet resultat.

En flytting og «utflagging» av virksomheten til AIM Norway og FLO kan starte en dominoeffekt som trekker med seg FFI, Kongsberg og andre enheter som utgjør store deler av Kunnskapsbyen Lillestrøm og innovasjonsmiljøet på Kjeller.

Nærmere 2 000 arbeidsplasser kan i verste fall havne på flyttefot samtidig som Forsvaret faser ut F-16. Det vil gi ringvirkninger for hele teknologi- og innovasjonsmiljøet på Kjeller.

Det er en tankevekker for styrelederen for Kunnskapsbyen Lillestrøm, et verv som også ivaretas av ordfører Ole Jacob Flæten.

«De 10 siste årene har Lysaker-Fornebu-aksen fått rundt 15 000 nye kunnskapsarbeidsplasser. I Skedsmo har det kommet noen hundre. For 15–20 år siden var det ikke noe tyngdepunkt for kunnskapsbaserte arbeidsplasser på andre siden av byen, mens vi var omtrent like store som i dag», skriver kommunestyremedlem i Skedsmo, Runhild Aae Klausen (Ap), i RB.

Unik historisk verdi

For de fleste er det utenkelig med boligutbygging i Frognerparken, på Akershus Festning eller Ekebergsletta i Oslo. Romerike har heller ikke råd til å miste sine historiske perler. Som Norges eldste og en av verdens eldste, utgjør Kjeller flyplass en del av vår kulturarv både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Innen luftsport er Kjeller vår største idrettsarena med utdanning av flest småflypiloter i Norge, og for mange et springbrett til trafikkflygerutdanning eller en militær flygerkarriere. Aktiviteten i akromiljøet på Kjeller er størst i Skandinavia, og veteranflymiljøet er unikt.

«Kjeller flyplass, med virksomheten rundt, burde være Skedsmos stolthet. Her skal kommunen forvalte en nasjonal arv med unike historiske verdier i form av flygende fly fra flyhistoriens barndom. Dette bør ivaretas og synliggjøres for allverden», skriver leder i Kjeller Venner, Frøydis Ulvin, i RB.

Flymiljøet på Kjeller har eksistert siden Maurice Farman MF.7 «Njaal» kom fra Frankrike og ble fraktet fra jernbanestasjonen på Lillestrøm til Kjeller med hest og kjerre. Mililtære flyteknikerne på Kjeller brukte en uke på å montere flyet før første flyging 21. september 1912.

11. juni 1914 tok Roald Amundsen internasjonalt flysertifikat nr 1 på Gardermoen etter flytimer på Kjeller. Einar Sem-Jacobsen var instruktør og en av våre første flygerhelter. Flysertifikatet til polarhelten Roald Amundsen het den gang «patent», og flytimene på Kjeller kan regnes som starten på norsk sivil luftfart.

Det burde være unødvendig at kulturhistoriske plasser må vike i et fylke og i et land med så store arealer tilgjengelig for boligutbygging, også i Skedsmo kommune. Samfunnet trenger dessuten sårt områder som Kjeller hvor Forsvaret kan utøve sin virksomhet og hvor ungdommer kan starte sin flygerutdanning.

Veteranflymiljøet på Kjeller drømmer om et flygende museum og har lansert en konseptstudie for hvordan kommunen både kan bygge boliger og ta vare på veteranflymiljøet på flyplassen.

Bjørn Lien, klubbleder for Kjeller Jern & Metall, er positiv «til å bidra i en planlegging av opplevelsessenter på Kjeller i kombinasjon med et flygende museum og et bedriftsmuseum». Han er ikke «innstilt på at verkstedet skal ende opp i et museum».

«En utvidelse og forbedring av flystripa vil bli nødvendig av ulike grunner med nye krav til standarder og slike ting. Det burde vært satt inn krefter både politisk og militærfaglig for å få dette på dagsorden. I stedet kan det virke som det motsatte skjer», uttalte Bjørn Lien i 2011. Han mener det samme i dag.

«Vi er innstilt på og vil jobbe for at LHK [nå AIM Norway, red. anm.] består som et verksted/bedrift med høy kompetanse innen flyvedlikehold – en arbeidsplass som viktig levegrunnlag for flere hundre mennesker, med familier på Romerike og de omkringliggende bygder og byer i minst 100 år til».

Et nytt vedlikeholdssystem for F-35, ALGS (Autonomous Logistics Global Support) skal drives av F-35-partnerlandene. Styringen av vedlikeholdet av deler til F-35 vil skje hos Lockheed Martin i USA.

Tungt vedlikehold og oppgraderinger av F-35 som varer lengre enn 30 dager skal ikke utføres på Luftforsvarets hovedkampflybase på Ørland. Arbeidet overlates til «industrien», hvor AIM Norway og utenlandske vedlikeholdsbaser konkurrerer.

Vil det framtidige systemet for vedlikeholdstjenester gjøre Forsvaret mindre sårbart i framtiden? Hvilke konsekvenser vil det få?

Det blir i mange sammenhenger etterlyst redundans i oppbyggingen av samfunnskritiske oppgaver.

Nå vil AIM Norway kunne tape i konkurransen om vedlikehold av F-135-motoren og resten av kampflyet F-35. Det skaper usikkerhet for framtiden til en 100 års suksessbedrift på Kjeller.

Varsler nytt avslag

«Hvis AIM ryker, hvorfor skal da Forsvarets øvrige virksomhet være på Kjeller? Og hvorfor skal da Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) og øvrige bedrifter som har tilknytning til Forsvaret, være her? Til sammen snakker vi antakelig om nærmere 2 000 arbeidsplasser», skriver stortingsrepresentant Sverre Myrli (Ap) i et innlegg i RB.

En kortvarig eller langvarig reguleringsprosess i forbindelse med testanlegget kan uansett tvinge AIM Norway til å flytte mye av virksomheten.

Skedsmo kommune ved rådmann Torstein Leiro har allerede «spådd» utfallet av reguleringen – «langtidsvarselet» er et nytt nei til søknaden fra AIM Norway om testanlegg for F135-motoren.

Både Gardermoen og Ørland er aktuelle lokaliseringer hvis kommunen opprettholder avslaget.

«Hva går vi glipp av om AIM ikke får ja til å bygge testcelle tidsnok?» spør Runhild Aae Klausen i et leserinnlegg i RB.

Hun legger til: «Saken tar det som en politisk sannhet at det er et unisont ønske om å byutvikle flyplassen med boliger så sant mulig. Det er ikke tilfellet.» […] «Det er dumt å kaste vrak på det vi har. Da faller jo grunnlaget for veksten i Lillestrømområdet bort».

Hvis en flytting av testbasen blir utfallet, vil trolig en samling på Ørland være det mest rasjonelle for Forsvaret – hvis miljøet innen tungt kampflyvedlikehold i stor grad skal bygges opp på nytt.

En framtidig nedlegging av Bodø som kampflybase og Kjeller som base for tungt vedlikehold kan skape en utfordring for Luftforsvaret samtidig med innfasing av F-35 hvis flyteknikere og -avionikere ikke blir med på flyttelasset.

Luftforsvaret har startet en opprusting av vedlikeholdstjenester av F-16 ved både Bodø og Ørland, som om kort tid kan resultere i oppsigelser hos AIM.

En flytting var på agendaen også for ti år siden. I 2003–2004 vedtok Stortinget en omfattende plan der flyverkstedene og testflygingen på Kjeller skulle flyttes til Gardermoen, mens 335-skvadronen med transportflyet Hercules skulle lokaliseres på Rygge. Planene ble den gang stoppet av Avinor som fant det utilrådelig med testflyging av jagerfly ved OSL.

Bruk av rullebanen på Kjeller kan dermed bli en saga blott etter årelangt press fra politikere og næringsinteresser om boligutbygging og byutvikling. Det kan få konsekvenser for vår nasjonale sikkerhet, beredskapsevne og stridsdyktighet.

Testflyging av kampfly og helikoptre på Kjeller har flere fortrinn, men uten en opprusting av rullebanen vil AIM Norway miste dagens kompakte enhet for tungt vedlikehold med mulighet for testflyging.

Rullebanen på Kjeller kan forsterkes, Storgata kan legges i kulvert og flystripa kan forlenges i begge ender hvis det er aktuelt. En beregning viser at F-35 både kan lande og ta av på Kjeller med eksisterende lengde på rullebanen, men det krever en forsterkning av dekket.

F-35 er et tyngre kampfly enn F-16, og motoren F135 er kraftigere. Samtidig er nye motorer betydelig mer støysvake i forhold til effekt, og F135 har en dypere motorlyd enn forgjengeren F100 på F-16. Det blir mer bass – en type lyd som det menneskelige øret er mindre følsom for.

I løpet av en måned er det ikke mange bevegelser med kampfly på Kjeller. Fordelt over tid er trafikken på Fetveien en betydelig større støykilde.

Kampflyet F-35 vil i årene etter 2017 bli integrert i alle forsvarsgrener. Det vil gi en langt bedre styrkekapasitet og «situasjonsrapport». Vedlikehold av kampfly vil dermed få en stor betydning for hele Forsvaret i flyets levetid som anslås til 30–40 år.

Et kraftsenter for framtiden?

Kjeller flyplass ble bygget opp av flypionerene. I over 100 år har en kontinuerlig flyaktivitet ført til mange «spinoff». Eksempler er FFI, IFE, UNIK, Kunnskapsbyen Lillestrøm, Kjeller Innovasjon og selskaper tilknyttet Kjeller TeknologiPark.

Innovasjon Gardermoen inviterte i fjor vår til temamøte med «nogo attåt»: «Fra flere små-riker til ETT ROMERIKE?». «For å styrke Romerikeregionens fremtidige konkurransekraft, går Øvre Romerike Utvikling (ØRU) og Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR) sammen for å skape en felles identitet og øke synligheten av Romerikeregionens fortrinn!»

Arbeidet fokuserer på «Stedsidentitet og profilering av romerikeregionen, delregioner og kommuner». Endringsmålet er «Økt andel innbyggere og næringsliv med konkurransedyktig kunnskap og kompetanse på Romerike de neste 5–10 årene».

Kjeller kan utvikles til å bli en arena og flaggskip for Romerike og for hele Norge. I 2014 kan politikere tenke nytt i utviklingen av området som har vært et tyngdepunkt for nasjonal utvikling, forskning og nyskaping i over 100 år.

En reguleringsplan kan by på nye muligheter – med eller uten Forsvaret på Kjeller. En videreutvikling av Kjeller kan skape grunnlag for økt satsing på forskning og innovasjon – og en integrering av miljøer som kan skape nye muligheter.

Regjeringen med kraftsatsing

I sin regjeringserklæring har statsminister Erna Solberg spesielt framhevet ønsket om «kraftsatsing for forskning, kunnskap og innovasjon» – en god beskrivelse av miljøene på Kjeller.

Med flyplassen like ved kan studenter og nye entreprenører nærmest «ta av» med sine ideer og nysatsinger i et nært samarbeid med Kunnskapsbyen Lillestrøm og Kjeller Innovasjon. Kjeller har et stort teknologisk miljø med spisskompetanse innenfor et bredt spekter og er i dag en samling av forskningsmiljøer som det ikke finnes maken til i Norge.

Samfunnet kan være best tjent med å beholde Kjeller med sin eksisterende flyplass og rullebane. Bruk av flyplassen kan i framtiden få nye oppgaver for vår sikkerhet og beredskap.

Kjeller flyplass vil ikke være en «barriere for byutvikling», som Skedsmo kommune bruker som formulering i sakspapirer, men et areal som er «gull verdt» i sin eksisterende form, ikke bare for politihelikoptertjenesten.

En kraftsatsing på Kunnskapsbyen Lillestrøm og resten av Norge krever nytenkning.

Skedsmo, Romerike og landet forøvrig har nok av arealer for boligbygging – områder som er like attraktive som rullebanen på Kjeller.

Drømmer og dristighet

Da polarhelten Roald Amundsen gikk i land fra Amerikabåten høsten 1913 etter sin foredragsturné i USA, tok han ofte toget til Lillestrøm for å fly på Kjeller med kaptein Einar Sem-Jacobsen. Maurice Farman MF.7 Longhorn «Ganger Rolf» og «Njaal» var hærens første treningsfly og bygget i Frankrike.

Dristighet og drømmer har preget våre flypionerer. Det militære og sivile flymiljøet på Kjeller er en kulturhistorisk arv – for mange en del av vår felles identitet og vår nasjonale stolthet.

Flydagen kalles «luftsportens 17. mai» og har vært arrangert i 25 år. Det er landets eneste årlige airshow og gratis for alle. Blant årets innslag er utstillingen «Pionerer og innovasjon i 100 år» og infostands om utdanning av piloter, flyteknikere og flyavionikere.

Kjeller flyplass representerer et unikt luftfartshistorisk miljø. Knut Kinne i Kjeller Flyhistoriske Forening (KFF) har kalt den en «livsnerve» for utviklingen av «innovasjonsbyen» Kjeller og Lillestrøm.

Vedlikeholdssystemet for F-35 og F135-motoren vil inngå i et internasjonalt nettverk der AIM Norway kan bli en viktig bidragsyter, både for Norge og andre land i Europa. Det krever at statsforetaket AIM Norway er konkurransedyktig.

En regulering av flyplassen til boliger og byutvikling vil vingeklippe AIM Norway og teknologisk utvikling på Kjeller. For Skedsmo kommune kan det bli et valg mellom byutvikling eller videre satsing på Kunnskapsbyen Lillestrøm. Utfallet vil få en stor betydning for mange.

I 2014 kan vi gjøre som flypionerene for 100 år siden – vi kan tenke nytt. Hva området blir i framtiden avhenger av vår egen kreativitet.