Endelig en god gebyrnyhet

Etter flere år med stadig økte årsgebyrer har den letteste klassen med småfly nå fått en prisreduksjon på ett tusen kroner året. Seieren kommer med en bismak: Et gebyrregime for legeattester som i praksis setter fastlegene på bakken.

(Bilde: Lars Brede Grøndahl)

(OSLO/BODØ) Gebyrregulativet for Luftfartstilsynet er nå vedtatt og ble publisert under Luftfartskonferansen i februar. Etter en årrekke med stadig økte årsgebyrer, lyktes denne gangen Norges Luftsportforbund (NLF) med å nå fram med sin argumentasjon om å øke terskelen for den laveste gebyrsatset fra 1.000 til 1.200 kg, slik at den sammenfaller med EASAs ELA-1-grense. Det gir lavere gebyrer for et stort antall norske flyklubber og motorflyeiere.

– Det er ELA-1-flyene som på alle måter er mest deregulert fra EASAs side innenfor kategorien sertifiserte fly, nettopp for å ivareta en proporsjonalitet i tråd med EASAs Roadmap for Regulation of General Aviation. Det er etter NLFs vurdering avgjørende at gebyrregulativet har vektterskler som reflekterer de ulike nivåene av regulering, siden myndighetsoppgavene nødvendigvis øker i omfang når reguleringsnivået øker. En terskelverdi i dag på 1.000 kg savner enhver reell parallell i regelverk og ansvar som skulle tilsi økt arbeidsbelastning sammenliknet med et fartøy på 1.200 kg, skrev NLF tilbake i 2014.

Argumentasjonen nådde fram og innebærer at årsgebyret for en typisk Cessna 172 eller Piper PA-28 reduseres fra 5.700 til 4.750 kroner.

 

– Også tyngre fly bør komme etter

I svaret på høringen for 2016-regulativet, skriver NLF at planen om et enklere tilsynsregime med de tyngre ELA-2-flyene opp til 2.000 kg bør utløse lavere årsgebyrer også for denne klassen. Regelverkspakken "Part-M Light" som nå er til behandling hos EASA vil innføre en rekke av de samme forenklingene for ELA-2-fly som ELA-1-fly allerede har.

Selv etter at fly mellom 1.000 og 1.200 kg får lavere gebyr, er dessuten årsgebyrene for lette motordrevne luftfartøy høyere i Norge enn i våre naboland. Der det nå står 4.750 kroner på taksameteret i Norge, står det 2.670 kroner i Sverige og null i Danmark og Tyskland.

Forskjellene blir enda større når man medregner årsgebyrer for radiolisens. Der andre land fakturerer null kroner eller noen få hundrelapper, koster radiolisens for et fullt utstyrt sportsfly i Norge 2.000 kroner pr år.

 

Gebyrsmell til fastlegen

Mens årsgebyret for ELA-1-luftfartøy går riktig vei, fikk sportsflygerne en skikkelig gebyrsmell på legefronten: I fjor etablerte Luftfartstilsynet et prøveprosjekt for at fastlegen kan utstede LAPL-legeattest. Dette skulle senke terskelen for legeundersøkelser for motorflygere, samtidig som seil- og ballongflygere skulle få videreført muligheten til å gå utenom flylegesystemet, slik de to segmentene har kunnet i en årrekke.

Nå innfører Luftfartstilsynet et årsgebyr for fastleger på 2.000 kroner, samtidig som det faktureres 400 gebyrkroner pr undersøkelse. En fastlege med kun én flygende pasient – kanskje det mest realistiske scenariet for de fleste fastleger, vil med andre ord måtte viderefakturere 2.400 gebyrkroner til den ene pasienten på toppen av prisen for undersøkelsen. Dermed blir fastlegene vesentlig dyrere å besøke enn flylegene.

– NLF beklager meget sterkt at det er vedtatt gebyr for godkjenning av fastlege som gjennomfører flymedisinske undersøkelser til LAPL. Det har vært svært viktig for NLF at prøveordningen med fastleger som utsteder LAPL-legeattest kom i stand for å sikre god tilgjengelighet til leger for fritidsflygere, uavhengig av geografi. Tiltaket er også vesentlig for å holde kostnadene for fritidsflygere nede på generell basis, uttaler NLF.

 

– Fastlegeordningen er skutt ned

– Gebyrregulativet slik det er foreslått vil innebære at LAPL-ordningen ikke får noen praktisk nytte. Skal ordningen med LAPL-undersøkelser hos fastlegen få noen rolle i det hele tatt, må flygerne «flokke seg rundt» et fåtall fastleger som får dette som spesialfelt, og selv da vil det være tvilsomt om det svarer seg økonomisk i annet enn de største byene. Dette betyr forøvrig at flygerne må bytte fastlege, med de praktiske og personlige ulempene det medfører. Ikke bare det: Den viktigste flysikkerhetsmessige effekten av å bruke fastlege kontra en tilfeldig allmennlege eller flylege, er at legen kjenner pasienten inngående. Denne effekten forsvinner helt dersom flygerne må bytte til en ny fastlege som har flygere som spesialfelt, skriver NLF i sitt høringssvar.

– Kort og godt innebærer utkastet til gebyrregulativ at fastlegeordningen for LAPL-legeattest i praksis er skutt ned. Det er meget synd, og det synes oss helt unødvendig, tatt i betraktning slik myndighetene i Storbritannia har innrettet ordningen. Der forholder fastlegene seg til en enkel guide og et enkelt flytdiagram som utløser kun et minimum av aktivitet fra tilsynsmyndighetenes side, skriver NLF videre.

– Vi har avtalt et dialogmøte med Luftfartstilsynet nå for å se om det finnes praktiske løsninger på problemet. Gjør det ikke det, er dette et stort tap for oss, uttaler generalsekretær John Eirik Laupsa i NLF.

Forsiden akkurat nå

Nyheter fra AVweb

Navy Skydiver Killed In Airshow Jump

A member of the U.S. Navy's skydiving team, the Leap Frogs, died on Sunday afternoon after his parachute...

Report: World's Largest Airship In The Works

A high-tech airship is under construction in a Silicon Valley hangar, according to a recent report in the Guardian,...

U.S. 'Might' Ban Laptops On International Flights

Homeland Security Secretary John Kelly says he "might" ban laptops in the passenger cabins of all international...

Les mer

Fra NLF-Motor

Til toppen