EASA med flysertifikater på livstid

Evigvarende flysertifikater er fasit når EASAs nye sertifikatregler innføres i Norge og resten av Europa. Mens dagens privatflysertifikater bare er gyldige i fem år, får man ”lappen” for livstid i framtiden. Den vanlige forlengelsen annethvert år forsvinner dessuten for de som velger det nye forenklede privatflysertifikatet LAPL, siden EASA har lagt opp til at loggbok er tilstrekkelig dokumentasjon for at man oppfyller minimumskravene for å fly til enhver tid.

Publisert

Når de nye sertifikatreglene trer i kraft i Norge 8. april 2013, ligger det an til store byråkratiske forenklinger for privatflygere. Ikke bare dukker det nye forenklede privatflysertifikatet LAPL opp (Light Aircraft Pilot License). Utstedelsen av sertifikatet skjer for livstid, og EASA har lagt opp til at pilotene selv blir ansvarlige for at de til enhver tid følger kravene for å kunne fly med tanke på minimumstid og jevnlig flyging med instruktør.

Dette står i kontrast til dagens PPL-A, hvor en klasserett må være knyttet til sertifikatet for at det skal være gyldig. De fleste piloter har klasseretten SEP-land som gjelder for landfly med én stempelmotor, og denne klasseretten må fornyes annethvert år hos Luftfartstilsynet via en kontrollant.

Vil ikke legge pålegge en administrativ byrde

– Er det korrekt at EASA ikke forlanger at man må få noe stempel eller påskrift på sertifikatet hvert annet år med et LAPL-A, slik vi er vant til med PPL-A?

Flynytt spør EASAs Matthias Borgmeier som er Rulemaking Officer hos EASA og som jobber intensivt med Part-FCL som er det nye felleseuropeiske regelverket for flygebesetningssertifikater.

– Vi har i og for seg ikke diskutert dette videre med luftfartstilsynene i de ulike landene, men siden tilsvarende systemer allerede har vært i bruk i noen medlemsland for nasjonale sertifikater, har vi tatt erfaringene derfra i betraktning. Vi synes ikke man skal legge opp til en administrativ byrde og stoler på at systemet vil fungere fint ved å la ansvaret ligge hos piloten. Derfor ser vi ikke for oss noen bekreftelsessignatur ved jevne mellomrom. Derimot kan man tenke seg et ekstra sikkerhetslag i form av at instruktøren som piloten skal treningsfly med jevnlig også sjekker loggboken for å sørge for at tilstrekkelig antall timer er fløyet, sier Borgmeier.

– Det blir med andre ord en parallell til dagens system med at piloten selv må sørge for at han eller hun har hatt tilstrekkelig antall avganger og landinger siste 90 dager for å kunne ta med seg passasjerer?

– Eksakt! Det er forøvrig en rekke andre krav om å være oppdatert om dagen. 90-dagersregelen er en av dem. Et visst antall vinsjstarter for en seilflyger er et annet eksempel. Jeg kan også nevne ”refresher training” som er et krav i Part-FCL – og også treningsflytur med instruktør.

– Gjelder den samme forenklingen for dem som foretrekker PPL-A istedenfor LAPL-A?

– Nei, her videreføres prinsippene i JAR-FCL-reglene som innebærer at klasseretten for énmotorsfly må fornyes annethvert år. Det er imidlertid mulig for luftfartstilsynene å delegere forlengelsen til kontrollanter, forteller Borgmeier.

Dermed opprettholdes dagens praksis med forlengelse av klasserett for PPL-A når det nye regelverket innføres – men også PPL-A-sertifikatet utstedes for livstid istedenfor perioder på fem og fem år.

Mulighet for besparelser

Det nye regelverket burde danne grunnlag for administrative besparelser for Luftfartstilsynet (LT). Rett nok vil LT i utgangspunktet ta over utstedelser av seilfly- og ballongsertifikater, men dette utgjør et relativt beskjedent antall – og med én utstedelse i hver flygers liv for de som velger LAPL-S og LAPL-B, er det ikke snakk om noen kontinuerlig arbeidsprosess slik det har vært i dag med PPL-A som fornyes jevnlig. Eksisterende ballongfører- og seilflygerbevis utstedt av NLF blir ugyldige etterhvert som utøvernes medisinske godkjennelser løper ut, og så sant disse flygerbevisene overføres til LAPL innen 8. april 2015, vil overgangen kunne skje gradvis.

Powered by Labrador CMS