EASA gjør det enklere å oppgradere småfly

EASA har nå vedtatt en ny regelverkspakke som kan gjøre det såre enkelt å oppgradere luftfartøy med moderne elektronikk og sikkerhetsfremmende utrustning. Tungvinte og kostbare forhåndstillatelser vil høre fortiden til.

Publisert

Eiere av sertifiserte småfly har i årevis revet seg i håret over at det kreves kompliserte tillatelser som supplementtypesertifikat (STC) eller ”minor change approvals” for å installere ny teknikk og hjelpemidler. For et begrenset marked som det europeiske har det i mange tilfeller vært umulig for leverandørene å tjene inn igjen kostnadene som slike tillatelser innebærer. Dette har bidratt til at nye elektroniske verktøy glimrer med sitt fravær – eller er surret fast til flyet med strikk og borrelås, slik at det framstår som portabelt for å kunne brukes under radaren.

EASA har nå grepet tyren ved hornene ved å introdusere regelverkspakken ”CS-STAN” 8. juli, nærmere bestemt ”Certification Specifications for 
Standard Changes and 
Standard Repairs”. Med dette regelverket åpner det seg helt nye muligheter for dem som vil oppgradere et småfly, enten det handler om installasjon av angrepsvinkelindikator (AoA), LED-lyspærer for vingetipper og landingslys eller FLARM-antikollisjonssystemer. I de fleste tilfeller gjelder tillatelsene fly med maks avgangsvekt opp til 2.000 kg (ELA-2-klassen).

Det vil være flyteknikeren selv som kvitterer ut installasjonen eller reparasjonen, slik praksis er i USA gjennom ”minor alteration”-ordningen. Noen forhåndstillatelse fra EASA eller nasjonale luftfartsmyndigheter er ikke påkrevet.

EASA har dessuten gått litt lenger enn sine kolleger hos FAA i USA: Der FAA nesten uten unntak krever at utstyret som installeres har en TSO-godkjennelse [-]– det vil si at utstyret oppfyller Technical Standards Order – har EASA godkjent at visse komponenter som FLARM og AoA kan installeres uten ETSO, den europeiske versjonen av TSO.

Bransjeorganisasjonen GAMA (General Aviation Manufacturers Association) legger merke til framskrittene:

– EASAs vedtak om CS-STAN demonstrerer den nye pragmatiske holdningen som nå gjennomsyrer det europeiske flysikkerhetsbyrået – en holdning som innebærer en forholdsmessig tilnærming til regelverket som påvirker allmennflyging, sier GAMA-president og daglig leder, Pete Bunce.

NLF ble lyttet til

Da CS-STAN var på høring, benyttet Norges Luftsportforbund (NLF) sjansen til å foreslå en rekke forbedringer av utkastet. Eksempelvis var NLF lite imponert over at EASA foreslo at en flytekniker måtte signere ut noe som er så enkelt som å sette på en etikett med ”UL91” ved tanklokket for fly som kan gå på blyfri flybensin.

– Flyeiere har gjennom en EASA-sikkerhetsbulleteng fra 2012 kunnet bruke avgas UL91 på småfly som kun er sertifisert for avgas 100LL, så lenge motorfabrikanten godtar 91-oktans blybensin. Vedlikeholdsregelverket Part-M tillater dessuten at en flyeier som også er pilot (”pilot-owner”) monterer skilt og klistremerker på flyet. Hvis det nå settes inn et krav om at en flytekniker må klistre på avgasetiketten og skrive ”UL91” i flygehåndboken, vil CS-STAN gå i motsatt retning av forenkling, hevdet NLF i sitt høringssvar.

Den argumentasjonen hadde EASA sans for:

– Enig! I dette spesielle tilfellet vil en flyeier som også er pilot kunne signere ut endringen, skriver EASA.

CS-STAN er bare en begynnelse

CS-STAN slik den er vedtatt nå er dessuten bare en begynnelse: Etter en rekke innspill fra blant andre Europe Air Sports og NLF forklarer EASA i sitt saksframlegg at de vil sette i gang en fase 2 som vil utvide CS-STAN til enda flere områder i nær framtid. Skiunderstell og enkle propeller kan være blant de installasjonene som blir godkjent med en utvidet CS-STAN i framtiden.

– Om vi hadde lagt inn disse utvidelsene alt nå, kunne det ha forsinket lanseringen av CS-STAN. Vi har allerede besluttet å utvide med et nytt høringsutkast, og forslagene deres vil bli vurdert i samband med dette, skriver EASA som svar på oppfordringen om å utvidet CS-STAN.

Fakta om CS-STAN:

  • Nytt regelverk som gjelder fra 8. juli 2015
  • Beskriver oppgraderinger og reparasjoner som kan utføres på småfly uten forhåndstillatelse fra EASA eller Luftfartstilsynet
  • Har blant annet til hensikt å gjøre moderne elektronikk og sikkerhetsutstyr mer utbredt blant europeiske småfly
  • Eksempler på utstyr som dekkes av CS-STAN:
    • Installasjon av VHF-radio
    • Installasjon av Mode-S-transponder
    • Installasjon av audiopanel og –forstekere
    • Installasjon av antenner
    • Installasjon av FLARM
    • Installasjon av ”moving-map”-systemer
    • Installasjon av mottaker for radiofyr (marker beacon)
    • Bytte av DME-utrustning
    • Bytte av ADF-mottaker
    • Bytte av VOR-mottaker
    • Installasjon av ELT
    • Installasjon av angrepsvinkelindikator (AoA)
    • Installasjon av flygeinstrumenter (basic flight)
    • Bytte av motorinstrumenter
    • Bruk av avgas UL91 og Hjelmco 91/96 UL samt 91/98 UL
    • Installasjon av motorvarmer
    • Bytte av setebelter

Du kan laste ned regelverkspakken her.

Powered by Labrador CMS