Det spøker for Skien lufthavn Geiteryggen

Framtiden til Skien lufthavn Geiteryggen ser dyster ut etter at Samferdselsdepartementet har kommet til at lufthavnen ikke kvalifiserer til statsstøtte fordi reisetiden til nærmeste alternative lufthavn – etter departementets mening – er under én time. Styreleder i Skien lufthavn Arne Rui mener at beslutningen er tatt på feil grunnlag og at reisetiden slett ikke er så kort som departementet har lagt til grunn.

– Samferdselsdepartementet forholder seg til skrivebordstall fra NAF Veibok, de er ikke interessert i realitetene, hevder Arne Rui som er styreleder i Skien Lufthavn AS som kommentar til at flyplassen mister statsstøtten på cirka 10 millioner kroner årlig fordi Sandefjord lufthavn Torp ligger for nær.

Dermed kan nesten 70 års flyhistorie i Grenland-regionen gå mot slutten.

Etter departementets regnestykker tar det under én time å komme seg fra Skien til neste alternative lufthavn som er Torp i Vestfold. Én time er grensen departementet har satt for at en mer lokal lufthavn skal kunne motta statsstøtte.

– Det er tragisk at en topp moderne lufthavn som Skien lufthavn Geiteryggen må gi opp på grunn av en tullete diskusjon som dette. Her har kommunen investert mellom 100 og 150 millioner kroner i et flott anlegg, og nå kan dette være forgjeves fordi departementet ikke vil komme seg ut av kontorstolen og se hvor lang kjøretiden er i praksis, tordner Rui.

Ketil Solvik-Olsen har markert seg som en samferdselsminister som er opptatt av å oppleve veier, jernbaner og annen infrastruktur på kroppen for å ta best mulige beslutninger i planleggingen. I denne saken mener Rui at departementet ikke har vært interessert i se nærmere på virkeligheten.

– Vi har invitert departementet til å prøvekjøre ruten fra Skien til Torp selv, slik at de kan slå fast at reisetiden varierer mellom rett i underkant av én time og godt over en time, avhengig av trafikkbildet. Vi har også foreslått at Statens Vegvesen kan kvalitetssikre tidsmålinger ved ulik trafikkbelastning. Dette har departementet takket nei til. I steden tar de utgangspunkt i noen og førti minutters reisetid. Dermed er også flyplassens skjebne beseglet, sier Rui.

Reisetid med kollektivtrafikk teller ikke

Skien sentrum og flyplassen på Torp er forbundet med en direkte bussrute som etter tidtabellen bruker 1 time og 2 minutter eller 1 time og 7 minutter, avhengig av trafikk. Om man benytter tog i kombinasjon med buss, vil reisetiden kunne bli så mye som halvannen time eller mer.

Etter det Flynytt forstår, er det ikke reisetid med kollektivtransport som er utslagsgivende for å få statsstøtte, til tross for norske lufthavners ambisjoner om en høy kollektivandel for tilbringertjenesten. Oslo lufthavn Gardermoen hadde en kollektivandel på 68 prosent i 2014, og Avinors ambisjon er å passere 70 prosent innen de nærmeste årene.

Sandefjord lufthavn Torp har på sin side et uttalt ønske om å snu den negative trenden for kollektivandelen som har sunket betydelig de siste årene, fra 21 prosent til cirka 15 prosent. Likevel er det reisetiden med den transportformen som er minst ønsket av planleggerne som legges til grunn når Skien lufthavns framtid skal avgjøres.

– Vi stiller oss undrende til bakgrunnen for beslutningen

– Samferdselsdepartementet har fire kriterier for at lokalflyplasser skal få statsstøtte. Flyplassen må drives sunt økonomisk, den må ha fast rutetrafikk, den må være avhengig av den omsøkte statsstøtten for å overleve, og den må ligge minst én time unna nærmeste alternative flyplass. Det er ikke uenighet om at de tre første kriteriene er oppfylt for Skiens del, så det er utelukkende hva reisetiden faktisk er som er avgjørende, fortsetter Rui.

– Hadde beslutningen vært basert på rent politisk skjønn, hadde det vært én sak. Da kunne vi tatt den politiske diskusjonen. Men her er en beslutning tatt på oppkunstrerte fakta – og det er ganske spesielt, sier Rui og gjør det klart at han stiller seg undrende til hva bakgrunnen for beslutningen kan være.

– Jeg vil også understreke at flyplassen er en livsnerve for Skien og Grenlands-området. Vi har 35.000 reisende pr år, så blant de norske småflyplassene er vi faktisk ganske store. Til sammenlikning har Notodden cirka 7.000 reisende årlig, men opprettholder statsstøtten som følge av lengre kjøreavstand til Torp, opplyser Rui.

Widerøe har nylig kunngjort at de avvikler rutetrafikken fra Geiteryggen, men Skien lufthavn er i dialog med DAT (Danish Air Transport) som ser et kommersielt grunnlaget for ruter fra Skien.

– DAT ønsker forutsigbarhet og starter ikke opp rutetrafikk med mindre vi har fått positiv avklaring på spørsmålet om statsstøtte. Dette ser det ikke ut til at vi lykkes med, og det betyr i så fall mest sannsynlig slutten, sier Rui.

Skien-ordfører Hedda Foss Five har ifølge avisa Varden bedt om et hastemøte med samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen innen én uke. I møtet vil hun legge fram kommunens syn og høre mer om begrunnelsen for det overraskende vedtaket, som Varden var den første til å fortelle om i går kveld.

Til Varden opplyser statssekretær Tom Cato Karlsen at beslutningen om stans i statsstøtte er endelig.

– 600–700 luftsportutøvere rammes

Dersom Skien lufthavn Geiteryggen legges ned, rammes også mellom 600 og 700 luftsportsutøvere direkte.

– Vi har tre luftsportsklubber her: Russian Warbirds of Norway, Grenland Fallskjermklubb og Grenland Flyklubb. For oss vil det være tragisk om flyplassen forsvinner, forteller Steinar Kaalstad som er styreleder i Grenland Flyklubb.

De tre klubbene ser svært alvorlig på situasjonen og har nå satt ned en komité som skal se på mulighetene for fortsatt drift av flyplassen på mer idealistisk grunnlag, dersom kommunen trekker seg ut.

– De får det til på Jarlsberg, så kanskje vi også kan finne en driftsmodell som fungerer her, fortsetter Kaalstad.

Styreleder i Skien lufthavn AS Arne Rui er imidlertid ikke særlig optimistisk til fortsatt drift uten dagens driftsmodell med rutetrafikk og kommunalteid aksjeselskap.

– Dette er en attraktiv tomt som andre lett kan kaste sine øyne på, sier Rui.

– Stengning av Skien lufthavn vil legge stein til byrden

– Luftsportsmiljøet på Østlandet har ennå ikke fått en tilfredsstillende løsning etter at Fornebu ble nedlagt. Dersom nå også Geiteryggen forsvinner, vil det ramme mange av våre utøvere – ikke bare de som sokner til flyplassen, men også de som bruker den som reisemål og for landingstrening. Samtidig øker en stengning presset på de andre flyplassene i Østlandsområdet som allerede har en truet framtid. Kjeller lever usikkert, Torp har innstrammede åpningstider for flygetrening fra i år, på Rygge er det fortsatt mange uavklarte forhold selv om konsesjonen i seg selv er positiv for miljøet, og stor vekst på Jarlsberg vanskeliggjøres av beliggenheten på lang finale på Torp, sier Jostein Tangen som er kvalitets- og sikkerhetssjef i Norges Luftsportforbund (NLF).

– Det er på høy tid at norske myndigheter tar stilling til hvilken rolle allmennflyging og luftsport skal ha i det store samfunnsbildet. Statssekretær Tom Cato Karlsen har under Flyoperativt Forum tidligere i år varslet en «masterplan for allmennflygning», og vi håper virkelig at ikke det offentlige Norge nå fatter vedtak som i praksis stenger dører og vanskeliggjør en helhetlig masterplan, avslutter Tangen.

Det har ikke lyktes Flynytt å få tilsvar eller kommentar fra Samferdselsdepartementet i dag.