Bodø skal kontrollere 15 fjernstyrte flyplasser

Tekst og foto: Martin Nilsen

KJELLER: Konseptet tar av for alvor i 2017, og Avinor er optimistiske på allmenflygernes vegne.

– Dette er maskimalt tilrettelagt for å utvide åpningstidene på flyplasser som i dag har begrenset tilstedeværelse i tårnene på grunn av minimal trafikk.

– Jeg er helt sikker på at vi skal få til gode løsninger, sier Anders Kirsebom, administrerende direktør for Avinor Flysikring AS til Flynytt.

De første 15 fjernstyrte tårnene i Nord-Norge blir utstyrt med 360 graders stillbildekameraer som med flere runder i sekundet tar stillbilder som dekker 360 grader fra dets posisjon. De mange stillbildene vil i praksis fremstå som en video på grunn av antallet bilder, frekvensen de tas med, og den unike oppløsningen, men vil kreve vesentlig mindre datakraft for overføring til kontrollsentralen fordi det er stills og ikke video.

Sjeldent god oppløsning

Tilsvarende bildekvalitet tatt med vanlige HD-kameraer er anslått til å ville kreve nær 60 kameraer, hvilket ville legge beslag på en betydelig mengde datakraft for overføring, i følge Kongsberg Gruppen.

– Vi har hentet teknologi hovedsakelig fra vår forsvarsproduksjon, men også fra andre velprøvde utviklingsprosjekter.

– Vi mener vi har et fremtidsrettet og førsteklasses produkt med vår unike kameraløsning som med fiberoptisk overførsel vil sikre en bildeflyt med god kvaltet. Skulle likevel noe svikte, for eksempel at bildene henger eller får dårligere kvalitet enn de skal ha, går systemet i rødt, og flyet vil ikke kunne lande, sier Eirik Lie, divisjonsdirektør i Kongsberg Gruppen.

Kikkert og radio

- Da jeg tok min første flytime i 1973 og for første gang besøkte et flytårn, fantes der en kikkert og en VHF-radio, sier Avinors administrerende direktør Dag Falk-Petersen, og forsetter:

- Går du i et flytårn på en mindre flyplass i dag, er det fremdeles en kikkert og en VHF-radio der.

– Dette er fremtiden, vi har begynt en ny reise hvor vi bruker teknologi for å effektivisere og sikre trafikkavviklingen.

Han minner om at Avinors lufthavner i 1981 hadde 10 millioner reisende, i 2014 var tallet 50 millioner.

– Blant våre 46 lufthavner er det mange som stadig står i fare for å bli nedlaget. Vi har lenge jobbet intenst med å finne løsninger for å fjernstyre de minste tårnene, og slik sett opprettholde også de mindre flyplassene.

Bevilget 1 mrd

- Avinors styre har bevilget 1 milliard til dette prosjektet og nå har vi altså gått inn med 400 millioner til Kongsberg Gruppen for å få en sikker og meget god løsning.

– Men konkurransen var hard fra flere anbydere, og vi var ikke i mål før like før kontrakten ble undertegnet i august. Nå har vi en løsning som har løftet teknologien og fagkomptansen og som jeg er helt sikker på blir en global tjeneste så snart markedet registrerer hva vi har fått til, sier Falk-Petersen.

Værøy og Røst som allerede er i en testfase med fjernstyring, men uten denne teknologien, vil bli de to første flyplassene hvor utstyret skal være operativt innen utgangen av 2017.

I 1918 kommer Hasvik, Meham og Berlevåg etter.

– Ingen betenekeligheter med å la tårnene stå folketomme?

– Det sitter naturligvis folk ved skjermene, men ikke i det tårnet. Vi går veldig forsiktig frem her, og utstyr og prosedyrer skal naturligvis godkjennes av Luftfartstilsynet.

— Sikrere enn i dag

– Dette er trygt og godt, min påstand er at det blir sikrere enn idag fordi sensorene og overvåkninsteknologien holder en så høy standard, sier Falk-Petersen.

– Et ledd i å holde arbeidsstokken av flygeledere på et minimum?

– En så stor teknologisk prosess vil også betyr en omstilling for de ansatte som skal gjøre jobben. Men, nei, dette gjør vi for å gjøre det mulighet å opprettholde små flyplasser som i dag er meget utsatt for sykdom, manglende bemanning og lave trafikktall. Noen av de minste flyplassene i Nord-Norge har 5000 passasjerer årlig, med to avganger hver dag. Det gir ikke akkurat et levende fagmiljø for de som er satt til å styre flytrafikken. Med en sentralisert sentral kan vi ha både AFIS-fullmektiger og flygeledere til å gå sammen om oppgavene. Enkelte regioner har ikke mer trafikk enn at en og samme AFIS fullmektig kan følge det eneste flyet som går nærmest fra plass til plass.

– Flyplasser viktige for samfunnssikkerhet

Falk-Petersen understreker at det er Stortinget som avgjør hvor mange flyplasser som skal få leve i Norge.

– Noen av disse plassene har en meget viktig samfunnsfunksjon, selv om trafikken er liten. Det er områder som har flyplass, Hutigrute og vei, men hvor veien kan være stengt opptil 60 dager i året.

– Da er småflyplassene helt vitale for samfunnet når behovet for ambulansefly melder seg, sier Falk-Petersen.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen ga avkall på en høstferiedag for å ta del i presentasjonen i den nye lufttrafikk-teknologien i Kongsberg Gruppens lokaler på Kjeller, mandag 28. september.

Også han fremhever de beredskapsmessige og samfunnsnyttige sidene nyvinningen kan bidra med, og viser til at flyplasstrukturen i Sør-Norge er blitt stående urørt fordi man har valgt å se hen til hele transportsituasjonen i den enkelte region.

Kan gi de minste plassene et tryggere liv

– Vi kan ikke legge ned flyplasser hvor transporttilbudet for øvrig ikke er godt nok, men på sikt kan det hende at man bygger nye veier der man i dag kan gi en times transportetappe, men som i fremtiden gir 20 minutters kjøring. I et slikt perspektiv kan man også revurdere flyplasstrukturen.

– Vil fjernstyring redde flyplasser som er eller kan havne i faresonen?

– Flyplassene vil ikke gå i pluss selv om man innfører fjernstyring, men subsidieringsbehovet blir mye mindre, og det er klart et element for å sikre flere plassers eksistens. Og med flyplassenes betydning for samfunnets trygghet, vil dette være en god nyhet for distrikts-Norge hvor flyet er like viktig som trikken er for Oslo, sier Solvik-Olsen.