Tar tempen på Luftforsvaret

Foto: Lars Brede Grøndahl

Om to år er det stort jubileum for militær luftfart i Norge. 100 år er tydeligvis ingen alder lenger og Luftforsvaret ser sprekere ut enn noensinne.

– Takk for det, repliserer Finn Kristian Hannestad (49) kvikt.

Møt den nye generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL). Fighterpilot «Finny» har gjort en ekspresskarriere i Luftforsvaret og får de aller beste lovord fra andre yrkesmilitære.

Som ung Asker-gutt hadde Finn Kristian Hannestad ingen planer om å bli pilot. På fritiden spilte han flere typer instrumenter i band med Morten Harket før det var noe som het A-ha. Han gikk befalsskolen for Hærens sanitet på Lahaugmoen og kom i 1981 inn i sykebiltroppen til sanitetskompaniet på Setermoen. Der ble han og andre sersjanter fristet av opptakene på Rygge. De søkte alle på flyskolen. Hannestad var den eneste som slapp gjennom nåløyet.

Noen år seinere fløy fighterpilot «Finny» F-5 på Ørlandet etter seleksjonsperiode på Værnes og pilotutdanning i USA. I årenes løp er det blitt nærmere 1.800 timer som jagerpilot, mest på F-16 Fighting Falcon. Samtidig har han trent aktivt på snøbrett og sjøbrett. Som generalinspektør for Luftforsvaret (GIL) kan  erfaringer fra saniteten komme til nytte i arbeidet med å stille «militærfaglige diagnoser».

– Etter 30 dager som GIL, har du rukket- å ta tempen på militær luftfart som i 2012 runder 100 år?

– Jeg har rukket å få et relativt godt inntrykk av driften og fått et innblikk i hvordan militær luftfart samhandler med resten av Forsvaret. Når det gjelder å ta temperaturen så må jeg ut til hver enkelt avdeling i Luftforsvaret for å kunne svare ja.

Vil effektivisere driften

Vi møter nye GIL etter å ha passert tre vaktposter og en sluse. Fotoutstyret til Flynytt er sendt gjennom samme sikkerhetskontroll som er i bruk på flyplasser. Sikkerheten er høy i Forsvarets nye ledelsesbygg på Akershus festning. Bygget preges av mye skuddsikkert glass og sto klart i 2006. Det utgjør to moderne nybygg og tre gamle bygg fra 1800-tallet som er fullstendig rehabilitert. Gjennom glass i foajeens gulv kan deler av den gamle muren ses godt bevart. Dypt under fotsålene ligger et av Forsvarets mest toppmoderne og topphemmelige operasjonssentre.

– Hva vil bli den største utfordringen for Luftforsvaret i årene framover?

– Hvis du ser ett til to år inn i framtiden så er det å stake ut retningen til Luftforsvaret rent drifts- og kostnadsmessig slik at vi får ut det produktet som vi er bedt om å levere. Det er en kontinuerlig utfordring.

Vi er satt under press i forhold til å intern-effektivisere og utnytte ressursene best mulig, til å drive god husholdning. Det skal vi selvfølgelig gjøre, for vi ser det at hvis vi klarer å effektivisere godt så kan vi ta ut gevinster i operativ evne og mer flyt i øvinger.

Det å finne denne driftsbalansen i Luftforsvaret, det blir en stor utfordring. Utfordringen forsterkes ved at vi får nye systemer som C-130J, NH90 og F-35 om noen år. Dette er systemer vi ikke har erfaring med foreløpig så det er en viss usikkerhet hva det bringer med seg. I utgangspunktet er vi veldig optimistiske og ser bare positivt på det.

Samtidig med innfasing av nye systemer har Luftforsvaret beholdt operasjoner på et titalls flystasjoner.

Ofte er det politiske beslutninger som ligger bak. Forsvarets tilstedeværelse har uten tvil stor betydning for mange lokalsamfunn. En opprettholdelse av et titalls flystasjoner vil samtidig påvirke hvor store ressurser som kan settes av til operasjonell drift.

Det er åpenbart at det å drive på mange steder er dyrere enn å drive på færre. Dette vil jeg se spesifikt på i årene som kommer, og det vil være en utfordring.

Første krigsoperasjoner etter 1945

Nye GIL har en bred operativ erfaring. Et av de sterkeste minnene i tjenesten er fra tiden i Italia under Kosovokrigen. Den norske styrken ble satt inn i krevende krigsoperasjoner for første gang etter 1945. Det var en ny situasjon som var ytterst krevende for de norske styrkene. Flere oppdrag involverte alvorlige kampsituasjoner. Innsatsen til de norske luftstyrkene er karakterisert som svært vellykket.

Under Kosovokrigen valgte Hannestad å være på bakken som detasjementssjef i Italia. Siste turen med F-16 var høsten 1998.

– Etter slutten på den kalde krigen, hva er dagens viktigste oppgaver for kampflyene F-16 ved 338-skvadonen på Ørlandet og 331/332-skvadronene i Bodø?

– Den viktigste oppgaven har nok ikke endret seg så mye. Vi har endret oss fra å være fokusert på luft-til-luft, på luft-til-bakke, vi har hatt denne anti-overflate-rollen, så har vi gått tilbake til luft-til-bakke-rollen.

Jeg tror vi må se på det slik at vi må utnytte den plattformen vi har. Kampflyet F-16 har i dag muligheter langt utover noe den tidligere har hatt i sin historie. Det må vi få utnyttet best mulig i alle roller.

Så må vi se på oppgavene til kampflysystemet i forhold til det å drive suverenitetshevdelse og til å kunne bidra til internasjonale operasjoner. I den konteksten gjør vi i dag en bedre jobb enn vi noen gang har gjort.

– Vil oppgavene være de samme etter innfasingen av F-35?

– Med F-35 har vi mulighet til å løse enda flere oppgaver. Noe dypdykk har vi ikke gjort selv om vi har sett på det. Jeg tror det vil være en naturlig videreutvikling av det vi gjør i dag. F-35 vil få en økning i type oppdrag som vi kan løse med den våpenplattformen og de sensorene som kommer.

Store kontraster

Kontrastene er store etter at Finn Kristian Hannestad ble småbarnspappa. Nå har familien, tre barn på to, fire og seks år. Levering og henting i barnehage er like naturlige oppgaver i hverdagen som møtestrukturer og reiser.

Kona Kristin Alice ble med til utenlandstjeneste til Alabama i 2001 og til Ramstein i Tyskland i 2004 da Hannestad tjenestegjorde ved NATO. Nå har hun stilling som spesialsykepleier  i Drammen. For å kunne gi ungene stabilitet har familien valgt å bosette seg i området rundt Oslo.

Flere år med ungkarsliv ga Hannestad en frihet til å reise mye rundt samtidig med raske opprykk i grad. Han fikk etterhvert en bred operativ erfaring. Etter perioden som flyger ble «Finny» vingsjef, nestkommanderende og sjef for 338-skvadronen som er stasjonert på Ørlandet.

Ørlandet er sammen med Bodø og Evenes kandidater til en framtidig kampflybase i Norge. Mange engasjerer seg sterkt i lokaliseringsdebatten, ofte knyttet til lokale interesser.

– Sikkerhet har ofte sammenheng med redundans. Kan Luftforsvaret levere nødvendig beredskap ved å gå fra to jagerflyplasser til bare én?

– Det med redundans og sikkerhet i forbindelse med et operativt scenario er det Forsvarets Operative Hovedkvarter som har et ansvar for og har meninger om. Det skal ikke jeg mene noe om. Men jeg vet at FOH har uttalt at Luftforsvaret kan klare seg med minimum én base, gitt at man har andre baser der man kan drive høy luftmilitær beredskap fra, utenom denne hovedbasen.

Med ansvar for styrkeproduksjon har jeg tidligere sagt at jeg kan, med strek under ordet kan, drive styrkeproduksjon fra én base når det gjelder kampflystrukturen. Ikke at det har vært ønskelig, men jeg kan løse det, forsikrer Hannestad.

– Og det er klart at med dagens situasjon med stram økonomi så må vi se på minimums-løsninger nettopp for å ha råd til å bruke det utstyret vi har anskaffet.

Behov for flere piloter

De tre alternativene for lokalisering av kampflybase viser seg å ha store forskjeller med hensyn til treningsmuligheter og avstander mellom treningsmuligheter og basene.

– Vil treningsområdene spille en stor rolle i valg av baser for de nye jagerflyene?

– Gjennom de analysene vi har gjort i sammenheng med styrkeproduksjon så har vi kommet fram til at det vil være nok med én base. Vi har ikke sagt hvilken base. Når det gjelder operativitet så har vi sagt det samme om minimum én base, ikke hvilken base. Så er det til syvende og sist en politisk beslutning da, om hvor vi skal satse. Når det gjelder trening og treningsområder så er det helt åpenbart en viktig faktor. Men her er det veldig mange faktorer som spiller inn ved valg av base, så jeg kan ikke annet si enn at det vil være én viktig faktor.

– Hele Norge defineres nå som treningsområder for jagerpiloter på lavflyging. Vil det bety en ny risiko for luftsportutøvere uten transponderutstyr og radio?

– Så langt så har jeg ikke sett at det er en utfordring og jeg synes vi skal ta vare på det gode samarbeidet og den gode koordineringen vi har hatt de siste årene i forholdet mellom sivil og militær luftfart. Det er åpenbart at det vil komme nye krav til utnyttelsen og bruk av luftrommet, men det styres i utgangspunktet av andre etater enn Forsvaret.

– Hvordan ser GIL for seg at båndene mellom sivil og militær luftfart kan styrkes?

– Det vil være fortsatt samarbeid og særlig på lokalt nivå der Forsvarets ansatte ofte er

aktivt med i luftsportsmiljøer. Så må vi se fra sak til sak hvordan vi kan hjelpe hverandre i forhold til dette samarbeidet mellom sivil og militær luftfart og de miljøene vi representerer.

– Tilbake til jubileum i 2012. Det planlegges flyshow på Rygge, Sola, Kjeller, Ørlandet og Bodø. Hva vil være det viktigste budskapet ved feiringen i 2012 etter 100 år med militær luftfart?

– Ja, det gleder jeg meg virkelig til, dette jubileet. Vi skal komme tilbake til hva hovedbudskapet vil bli. Jeg ser for meg at vi må se bakover i forhold til den historiske utviklingen, vi må klare å formidle hva Luftforsvaret er i dag, i 2012, og så må vi vise publikum og det norske folk hva Luftforsvaret kan bidra med også i framtiden. Vi må ha det historiske, det nåværende og det framtidige perspektivet, forteller Hannestad.

Gleder seg til neste tur med F-16

Nå ser han fram til å ta plass i en toseter for å friske opp kunnskaper fra tiden som F-16-pilot og teste ut nye systemer.

– Jeg ser på det som en del av det å gå ut og ta disse temperaturmålingene i Luftforsvaret som vi snakket om innledningsvis, som også vil omfatte det å være med å fly.

– Like viktig vil det være å besøke alle de andre områdene på stasjonene og innenfor luftvingene med fokus på hva som skjer for å understøtte flygingen og for å drifte organisasjonene, sier en forventningsfull ny GIL til Flynytt før vi sluses ut av Forsvarets ledelseskvarter på Akershus festning.