Ny sjøflyskole på Notodden

Foto: Torkell Sætervadet

Tallet på sjøfly i drift i Norge er stadig synkende, og sjøflygernes kår er under press blant annet fordi tilgangen til sjøflyhavner blir mer og mer begrenset. Notodden og Kongsberg Flyklubb ønsker å snu trenden og åpner nå en ny sjøflyskole ved Notodden lufthavn etter over to års møysommelig planlegging.

– Nå er det ikke noe nytt at det er sjøflyhavn på Notodden akkurat. Vi trengte imidlertid en teknisk/operativ godkjennelse for sjøflyhavna for å få tillatelse til å drive skolevirksomhet fra den. Det er ingen umulighet å få en slik godkjennelse, men det krever god planlegging og dokumentasjon, forteller leder i Notodden og Kongsberg Flyklubb, John Bjørn Fossdal, til Flynytt.

– For tre år siden lå aktiviteten i klubben vår nesten nede der vi fløy rundt med gammelt materiell og synkende medlemstall. Vi hadde valget om vi skulle satse hardt eller halte videre. Vi valgte det første og kjøpte en splitter ny Cessna 172R med glasscockpit, og vi har ikke angret et minutt. Aktiviteten skjøt i været, og vi klokker nå inn mellom 300 og 400 timer i året på maskinen. Det viser at aktivitet avler aktivitet, og nå ønsker vi å gå et skritt videre ved å ha noe nytt å tilby medlemmene – nemlig muligheten til å ta sjøflyutsjekk, forteller Fossdal entusiastisk.

Gikk gjennom forskriftene i detalj

– Notodden flyplass har tidligere søkt om teknisk/operativ godkjennelse for sjøflyhavna av hensyn til Fonnafly uten å lykkes, og i vår søknadsprosess prøvde vi å lære av de feilene som ble gjort sist. Vi satte oss ned med flyplass-
forskriftene (BSL E 1-1 og 3-4) og laget en detaljert matrise med hvert enkelt krav og hvordan vi hadde tenkt å oppfylle det. Vi leverte en søknad på 18 sider med god dokumentasjon, og denne tilnærmingsmåten bar frukter. Luftfartstilsynet var her på inspeksjon i våres med fire mann, og bare tre uker senere lå godkjennelsen i postkassa. Naturligvis var det en del mindre avvik som måtte lukkes, men de viktige sikkerhetsmessige aspektene var på plass.

– Er kravene i forskriftene vanskelige å oppfylle?

– I vårt tilfelle var de overkommelige, men jeg må jo innrømme at mange av kravene virker meningsløse og lite gjennomtenkt. Men når du er i en søknadsprosess er det ikke riktig «timing» å kjempe mot forskriftene – det får andre gjøre når de jobber politisk. I søknadsfasen handler det derimot å finne ut av hvordan man enklest mulig kan oppfylle forskriftene på en forsvarlig måte.

– Sjøflyhavnene i Norge er under press. Ikke minst kan det se skummelt ut for den tradisjonsrike sjøflyhavna ved Frognerkilen. Lov om motorferdsel i utmark setter sine egne begrensninger. Har dere som flyr fra Notodden noe sted dere kan fly til, eller blir det bare med rundturer?

– Situasjonen for Kilen er kritisk, ingen tvil om det, men fortsatt er det vel et lite håp. Når det gjelder lov om motorferdsel i utmark er faktisk situasjonen for sjøflygere ikke fullt så ille som mange tror. En rekke vann kan det landes på, for eksempel Tinnsjøen her oppe. Hele kyststripen benytter vi også, så jeg vil absolutt si at et sjøfly gir suveren mobilitet.

Bistår gjerne med råd til andre klubber

– Jeg vil også legge til at jeg mer enn gjerne bistår med råd og tips til de som måtte ønske å gå opp den samme løypa som oss i forhold til teknisk/operativ godkjennelse og sjøflyskoling. Jo flere det blir av oss, desto bedre.

– Hva med støy og naboklager?

– Vi har heldigvis ikke fått noen klager så langt, men vi prøver da også å være svært forsiktige og unngå bebyggelse så mye som mulig. Det er den eneste farbare veien, sier Fossdal.

Under 2.000 kroner timen for sjøflyskoling

– Hvordan valgte dere materiell for skoling med sjøfly?

– Her på Notodden er det til stadighet sjøfly til salgs, men man må tenke på økonomien i dette og ikke minst hva det egner seg å skole på. På sjøen går det mye Cessna 206 og 185, men dette er svært kostbare fly å drifte. Cub på flottører er det noen som bruker fortsatt, men den vil være relativt utsatt for korrosjon sammenliknet med en «primet» Cessna. Cessna 172 er et perfekt skolefly, det er det neppe tvil om. Og i sjøflyforsterket versjon og propell med fin pitch får man et både rimelig og forutsigbart skolefly. OK, det er begrenset nyttelast man kan ha med. To personer med litt bagasje og fuel er som regel maks av hva man får med. Og marsjfarten er ikke stort raskere enn 80–85 knop. Men «who cares»? Dette handler om å ha det moro og å komme til steder man ellers ikke ville nådd så lett, så hvem bryr seg da om at man bruker et kvarter lenger til hytta? Ikke minst blir økonomien såpass fornuftig med en Cessna 172 at flere får råd til å fly på sjøen – og det er jo nettopp det som skal til for å få fart på sjøflyaktiviteten her til lands, understreker Fossdal.

– For to år siden kjøpte jeg LN-NFW av Flyteknisk Notodden. De hadde eid maskinen en stund og leid den ut, men jeg hadde veldig lyst til å få fatt i en brukbar skolemaskin til sjøflyskoleprosjektet. Jeg vurderte et sameie først, men det endte med at jeg kjøpte maskinen selv siden det ikke var mange nok interessenter for å eie et slikt fly. Det er helt OK for meg å stå som eier siden klubben leier maskinen til skolevirksomheten og dermed drar opp timetallet, forteller Fossdal.

Trenger flere instruktører

– En viktig brikke for å få opp aktiviteten i klubben er skolesjefen vi har fått, Harald Sørensen. Han har en omfattende flygerbakgrunn og har også en unik sjøflyerfaring. Dessuten er han en veldig behaglige instruktør å fly med, så det er ingen tvil om at han er et funn for oss. Vi trenger imidlertid flere instruktører da Harald har lang reiseveg og ikke kan håndtere etterspørselen etter flytimer alene. Faktisk har vi folk på venteliste som er klare så snart vi har instruktørkapasitet. Med nok instruktører tror jeg det er mer enn realistisk å produsere 300 sjøflytimer per år her, avslutter Fossdal.