Hvor lander vi i Oslo?

Kart: Mesterkart Tore Tonning og Lars Brede Grøndahl.

En situasjonsbeskrivelse av småflyplassituasjonen i osloområdet før og etter utbyggingen av Gardermoen.

Før utbyggingen av Gardermoen

Fornebu var «hovedsmåflyplassen» for oslo-området helt frem til 1998. Tre flyklubber, en rekke privateide fly og flere mindre småflyselskaper, totalt ca 100 – 125 småfly, hadde base og opererte fra Fornebu. Småfly som skulle til Oslo fra andre deler av landet og utlandet benyttet Fornebu. De siste årene før stenging – riktignok bare etter forhåndstillatelse (PPR – Prior Permission Required).

Gardermoen var treningsflyplassen (landingstrening) for flyklubbene og flyskolene som hadde base på Fornebu og på andre flyplasser i området. Gardermoen flyklubb og et mindre antall private småfly hadde base på plassen. Gardermoen, hvor det primært var småfly-bevegelser, var før utbyggingen nummer to i antallet flybevegelser i landet etter Fornebu.

Kjeller var base for Nedre Romerike Flyklubb, et mindre antall private fly med tilknytning til klubben, i alt ca 20 fly, og i tillegg et sivilt flyverksted. Klubben fikk benytte plassen etter avtale med Luftforsvarets Forsyningskommando (LFK). Utenlandske statsborgere kunne ikke bli medlemmer i klubben.

I tillegg var det noen mindre flyplasser noe lengre fra Oslo som i liten grad ble betraktet som flyplasser for osloområdet; Ski, Hokksund og Eggemoen.

Ved stengningen av Fornebu og åpningen av Gardermoen som hovedflyplass mistet småflymiljøet i osloområdet sine to viktigste flyplasser!

Utredninger og beslutning om hovedflyplass for Oslo

Med bakgrunn i «Tufte Johnsen – uvalgets» utredning i 1970 og Stortingsmelding «Om flyplass i Oslo-området» (St.meld. nr. 68 (1971-72)) beslutter Stortinget at Fornebu og Gardermoen midlertidig skal opprettholdes og bygges ut til å ivareta trafikken. Ny hovedflyplass i Hobøl planlegges etablert til den tid Fornebu og Gardermoen ikke lengre er en tilfredsstillende løsning. Planene for Hobøl innbefatter en tredje rullebane som skal ta seg av småflytrafikken (GA-trafikken).

I Stortingsmelding nr 36 (1983 – 84) «Om Norsk Luftfartsplan» oppheves båndleggingen for hovedflyplass i Hobøl. Luftfartsverket utfører en ny utredning hvor Hurum og Gardermoen er alternativer. Samferdselsdepartementet foreslår Gardermoen som ny hovedflyplass og at Fornebu opprettholdes som sekundærflyplass for blant annet småfly. Stortinget ved-tar i 1988 overraskende at hovedflyplassen legges til Hurum. Det forutsettes at Fornebu opprettholdes som sekundær flyplass.

Etter mye politisk spill vedtar Stortinget i 1990 å stoppe planleggingen av Hurum som hovedflyplass, og det besluttes å oppdatere planleggingen av Gardermoen som hovedflyplass for osloområdet. Det forutsettes at Fornebu nedlegges! Stortinget vedtar utbygging og finansiering av Gardermoen i 1992, uten at det er funnet løsning for småflyene.

Utredningen av hovedsmåflyplass for osloområdet

Samferdselsdepartementet (SD) gir i 1990 Luftfartsverket (LV) i oppdrag å finne løsning for småflyplass i osloområdet. Norsk Aero Klubb (NAK) deltar på møter med LV og foreslår at Fornebu og Kjeller utredes. LV går imot dette og vurderer tre alternativer; Gardermoen (tredje rullebane), Ski og Eggemoen. Gardermoen blir tidlig utelukket og det foreslås Eggemoen og Ski som alternativer. Etter lokal motstand i Ski utelukkes også dette alternativet.

I Stortingsproposisjon nr 90 (1991-92) om «Utbygging og finansiering av hovedflyplass for Oslo-området o.s.v.» sier SD at; «Luftfartsverket mener det bør være en offentlig oppgave å tilrettelegge for at GA-miljøet kan utvikles på en egen småflyplass.» Det avsettes 50 millioner kroner som er innarbeidet i kostnadsoverslaget for hovedflyplassen (senere populært kalt «Fornebu-potten»).

Luftfartsverket arbeider videre med småflyplassløsning og vurderer to alternativer; Eggemoen alene, eller en delt løsning Egge-moen, Kjeller og Rygge. Forsvaret går imidlertid imot bruken av Kjeller og Rygge i en slik løsning, og det ender med at LV i 1995 foreslår Eggemoen som hovedsmåflyplass.

NAK er ikke fornøyd med Eggemoen-alternativet og ber om at også andre alternativer utredes. Sterke krefter i småflymiljøet i osloområdet motarbeider Eggemoen. Samtidig oppstår det lokal motstand som leder til en folkeavstemming i Ringerike kommune i 1996 hvor 62 % går imot utbygging av flyplassen (fremmøte 35,9 %). Kommunestyret vedtar senere å gå imot utbygging.

Hobøl kommune melder seg på banen i 1996 og er interessert i at det utredes en hovedsmåflyplass i kommunen. NAK stiller seg positiv til en slik utredning. Etter lokal motstand vedtar kommunestyret senere samme år å stoppe videre planer om flyplass.

Luftfartsverket sender på slutten av 1996 saken over til departementet hvor de sier at de ikke har funnet noen løsning, men anmerker at Eggemoen er det eneste alternativet som kan stå klart før Fornebu stenges. (Underliggende at dersom man ønsker å presse denne løsningen gjennom politisk – så er det i praksis mulig.)

Småflytrafikken skal spres på flere plasser

Samferdselsdepartementet ber LV i januar 1997 om å kartlegge virksomheten på Fornebu, redegjøre for konsekvensene dersom trafikken spres på flere flyplasser og utrede hvilke flyplasser som kan være aktuelle.

I april 1997 legger departementet frem Stortingsmelding nr 38 (1996-97) om «Norsk luftfartsplan» hvor de sier;  «…de ikke vil gå videre med planlegging og bygging av en ny småflyplass nå. Det arbeides med å tilrette-legge for småflyaktiviteten på eksisterende flyplasser. Dersom det er nødvendig, vil det kunne bli aktuelt å nytte deler av de 50 mill. kr til opprustingstiltak i samråd med brukerne og de aktuelle kommunene.»  Et flertall i Samferdselskomiteen (A, H, SV og KrF) slutter seg til departementets forslag.

Departementet ber LV arbeide videre med planene om delt løsning og antyder i brevet at deler av de 50 millionene kan benyttes for å tilrettelegge for den ervervsmessige småflytrafikken på Gardermoen. De ber om at en akseptabel løsning for småflytrafikken må være på plass før Fornebu stenges.

I møte med LV påpeker NAK at de fire mest aktuelle flyplassene i en delt løsning er Gardermoen, Kjeller, Eggemoen og Jarlsberg. NAK går imot at det brukes midler til den ervervsmessige småflytrafikken på Gardermoen.

I januar 1998 avholder NAK møte med flyklubbene på Fornebu, Kjeller og Ski, og man kommer frem til å foreslå Kjeller som primær baseflyplass, Rakkestad som primær treningsflyplass og Eggemoen som sekundær base- og treningsflyplass. Dette forslaget overbringes LV.

Etter sterkt lobbyvirksomhet fra lokalpolitikere i blant annet Rakkestad og Notodden beslutter styret i Luftfartsverket i februar 1998 å fortsette planarbeidet om løsninger på; Rakkestad, Jarlsberg og Notodden.

I løpet av våren og sommeren 1998 pågår det et intensivt arbeid fra NAK og klubbene opp mot LV, LFK og Skedsmo kommune for å få tilgang til Kjeller. Skedsmo kommune setter seg i mot. Til slutt tar sjefen for LFK ansvar og sier i brev til LV at det er LFK som har ansvaret for driften av Kjeller og tilbyr de tre flyklubbene på Fornebu å flytte til Kjeller. (LV bevilger senere 3,5 millioner kroner til å tilrettelegge forholdene på flyplassen og støydempe klubbflyene.) Luftforsvaret stiller seg videre positive til at også Rygge inngår i løsningen.

I september 1998 presenterer LV sin plan for løsning hvor Kjeller, Gardermoen, Notodden, Jarlsberg og Rakkestad inngår, og det bevilges penger til opprusting/tilrettelegging av disse plassene. LV sier seg også villig til å arbeide videre med Eggemoen og Rygge. NAK hadde motsatt seg bruk av midler på Gardermoen (for de ervervsmessige) og på Notodden.

Parallelt med den offisielle prosessen, styrt av departementet, arbeidet organisasjonene, enkeltpersoner og enkelte stortingsrepresen-tanter for å beholde Fornebu som flyplass for småflyvirksomheten.

Stortingsrepresentantene Hans J Røsjordet (FrP), Per Olaf Lundteigen (SP) og Rolf Ketil Bjørn (SV) la i 1996 frem et dokument-8-forslag (8:21 (1996-97)) om utredning av Fornebu som flyplass for allmennflygingen, og i 1998 la tre representanter fra FrP frem et forslag om midlertidig bruk av Fornebu inntil annen akseptabel løsning til småflyplass for osloområdet er realisert. Begge forslagen falt.

Fornebuaksjonen, «Miljøflyplass Fornebu», arbeidet i 1998 for å beholde Fornebu som sekundærflyplass for kommersiell flyging, men hvor det ikke skulle være plass for klubb- og privatfly. Aksjonen fikk ikke nødvendig politisk støtte og døde ut.

Aksjonsgruppen «Midlertidig småflyplass på Fornebu» ble stiftet i juli 1998. Aksjonsgruppen leverer begjæring til Oslo namsrett om midlertidig bruk av Fornebu inntil Frps dokument-8-forslag (se ovenfor) har vært behandlet i Stortinget, men tapte saken i namsretten.

7. oktober 1998 kl 19.32 stengte Fornebu. De fleste flyene hadde flyttet til andre flyplasser, men det sto igjen åtte-ti fly som eierne nekter å flytte. De blir senere fløyet ut.

Prosessen etter stengingen av Fornebu

I august 1998 ble det enighet mellom LV, Luftforsvaret og NAK om at relevante småflyplasser er Kjeller, Rygge, Eggemoen og Jarlsberg. Rakkestad og Notodden ble avvist som rele-vante primærplasser for Oslo, mens Gardermoen ble ansett som relevant løsning for småflybrukere med behov for IFR-operasjoner.

Kjeller

Luftforsvaret åpnet opp for økte muligheter på Kjeller, som beskrevet. Gjennomføring ble påbegynt omgående. Tre flyklubber med base på Fornebu ble gitt tilgang til etablering på Kjeller. Midler fra Fornebu-potten ble stilt til disposisjon med i alt ca 4 millioner kroner for opparbeiding av parkerings- og hangarområde. Kommunal reguleringsplan tillot kun midlertidige bygg som måtte kunne fjernes på kort varsel. Infrastruktur ble derfor preget av provisoriske bygningstiltak.

Etter hvert som andre alternativer uteble, tilkom stadig nye småfly til stasjonering på Kjeller etter tillatelse fra Forsvarets Logistikk-organisasjon (FLO).  Etter hvert fikk Kjeller den utilsiktede rollen som ny hovedsmåflyplass for osloområdet som følge av dette og ble hjemmebase for opp mot 100 småfly.

Som en følge av endringer i det sivile regelverk kom det i 2002 krav fra Luftfartstilsynet om at også militære flyplasser med sivil trafikk, selv om denne ikke var av ervervsmessig karakter, skulle underlegges sivile konsesjonskrav. FLO kontaktet NAK og meddelte at de ikke ønsket å søke sivil konsesjon, men foreslo at NAK skulle ta ansvaret for å organisere de sivile brukerne på en slik måte at disse kunne være sivil konsesjonshaver.

Dette var utgangspunktet for at Kjeller Aero Senter AS (KAS) ble etablert, der NLF sammen med klubber og flyeiere på Kjeller er aksjeeiere. KAS inngikk i 2003 en leiekontrakt med FLO/Forsvarsbygg, og oppnådde samme år konsesjon fra Luftfartstilsynet på sivil drift av Kjeller flyplass. Dessverre legger konsesjonen betydelige begrensninger på virksomheten, i det verken landingstrening eller mørkeflyging er tillatt, samtidig som det tillatte årlige antall flybevegelser er begrenset. I tillegg er situasjonen på Kjeller svært usikker på sikt, idet Forsvarsbygg forventer å kunne avhende flyplassområdet for mer enn 1 milliard kroner så snart behovet ikke lenger er til stede i forbindelse med F-16, samtidig som Skedsmo kommune ønsker å regulere området til andre formål (bolig og næring).

Gardermoen

Bortimot halvparten av «Fornebu-potten» synes å være anvendt til å tilrettelegge for GA-virksomheten på Gardermoen. Noen av midlene gikk til nye lokaliteter for Gardermoen Flyklubb samt til midlertidige plasthangarer for noen private fly som er avhengig av IFR-operasjoner. Det vesentligste av midlene ble benyttet til å tilrettelegge for den kommersielle småflyvirksomheten.

Investeringene kom først og fremst kommersielle operatører til gode, idet kostnadsni-vået for hangar her er så vidt høyt at det ikke kan forsvares for ikke-kommersielle brukere. Etter stengning av Fornebu var Gardermoen eneste mulige alternativ for småflybrukere som var avhengig av IFR-operasjon.

Gjentatte anstrengelser er gjort for å skaffe IFR-utstyrte småfly en kostnadsmessig akseptabel ordning for hangartilgang på Gardermoen, men det er i dag kun Gardermoen Flyklubb som ut fra særlige privilegier kan benytte Gardermoen som base under tilfredsstillende betingelser.

Det er ikke anledning til å drive landings-trening og det kreves PPR for flyging til/fra plassen for småfly.

Rakkestad

Rakkestad er base for lokal flyklubb og vinterbase for flyklubben på Ski (Follo Flyklubb) samt sekundærbase for de lokale flyklubbene som holder til på Rygge. Plassen fikk bevilget 7 – 8 millioner kroner fra Fornebu-potten til oppgradering med tanke på å være primær treningsflyplass. Flyklubbene på Kjeller har imidlertid ikke funnet det interessant å bruke Rakkestad i særlig utstrekning, både grunnet plassens fysiske beskaffenhet og grunnet høye kostnader (landingsavgifter/årskort).

Rygge

Luftforsvaret stilte i august 1998 i utsikt stasjonering av inntil 25 fly så snart en ny småflyterminal var etablert på «sivil» side, i løpet av anslagsvis 6 – 9 måneder. Forutsetningen var at Avinor AS foresto finansiering av tiltaket ved bruk av midler fra Fornebu-potten. Dessverre har de forespeilte tiltak på Rygge trukket ut i tid, og etter hvert beveget seg ut i den rene ørkenvandring.

I 1999 ble det tatt initiativ til etablering av Rygge Sivile Lufthavn (RSL), der de involverte interessenter la til grunn at all småflyvirksomhet skulle overføres til Rakkestad.

Etter at dette initiativ var nøytralisert gikk prosjektet inn i en omfattende og komplisert prosess der Forsvarsbygg ønsket å samordne etablering av småflyhavna med planprosessen for RSL. Etter en lang og tidkrevende prosess, der flere alternative lokaliseringer var i bildet, ble det fra Luftforsvarets side tatt et initiativ for å frikople småflyhavna fra RSL. Da Rygge kommune ønsket å sluttføre alle prosesser omkring RSL før man kunne ta stilling til ny småflyhavn, ble det, i forståelse med Rygge kommune, besluttet å bygge ut småflyhavna som et militært tiltak og å søke omregulering til sivil bruk etter at prosessene omkring RSL var sluttført.

Det ble anlagt et nytt parkerings- og hangar-område for småfly på sivil side i 2004, finansiert med ca 4 millioner kroner fra Fornebu-potten via Avinor.

Etter at RSL ble åpnet i 2008 startet det så en ny ørkenvandring for å få godkjent den nye småflyhavna for sivil bruk. I 2009 kom kommunens planutvalg frem til en enstemmig anbefaling om å godkjenne reguleringsplanen, men med sterkt redusert bruksomfang. I løpet av høsten 2009 fremkom det innsigelse fra Fylkesmannen i Østfold, som i praksis stanser all videre fremdrift.

Rygge er i dag base for to lokale motorflyklubber og en fallskjermklubb som holder til på militært område. Plassen er blitt den primære treningsflyplassen for klubbene på Kjeller, selv om stor avstand gjør dette lite praktisk. Relativt rimelig årskort gjør det mulig for klubbene å drive landingstrening (uten stopp) til en overkommelig pris. Etter etableringen av Rygge Sivile Lufthavn har kostnadene for parkeringsavgift og handling gjort det uinteressant å stoppe og parkere på sivil side.

Eggemoen

Til tross for at Eggemoen, som følge av en lokal folkeavstemming, bortfalt som hovedsmåflyplass, ble det etter hvert en positiv innstilling blant kommunepolitikerne til å utvikle Eggemoen til en regional delløsning etter Fornebu. Avinor avsatte 9 millioner kroner fra Fornebu-potten til utvikling av Eggemoen, og det ble innledet en dialog med Ringerike kommune om hvordan den ønskede utvikling kunne gjennomføres.

I denne sammenheng kom en lokal indu-stribedrift, Tronrud Engineering, på banen med forslag om å utvikle Eggemoen til en industripark med egen flyplass. Tronrud har etter hvert kjøpt flyplassen med tilgrensende arealer og etablert en høyteknologisk verkstedbedrift på området. Tronrud har videre fått regulert og lagt til rette for at Eggemoen på sikt kan utvikles til en instrumentert flyplass med en banelengde på inntil 2100 meter.

De avsatte midlene på 9 millioner er ikke benyttet så langt, da det forutsettes en avtale som sikrer småflybrukerne akseptable bruksforhold på plassen. 

Eggemoen er base for lokale motorfly-, seilfly-, mikrofly- og modellflyklubber og har ikke overtatt noen fly fra Fornebu. Plassen er ved årsskiftet 2009/2010 stengt for oppgradering. Fremtidige planer for Eggemoen, og mulighetene for småflybrukerne i den forbindelse, er høyst usikre.

Jarlsberg

Jarlsberg flyplass drives av brukerorganisa-sjonen Jarlsberg Fritidssenter, som gjennom en årrekke har utviklet plassen til et veldrevet luftsportssenter med en meget god standard etter norske forhold. På grunn av reiseavstand til Oslo er Jarlsberg imidlertid mindre aktuell som hjemmebase for småflybrukere i osloområdet. Avinor har bidratt med ca 4 millioner kroner fra Fornebu-potten til nytt banedekke på Jarlsberg

Notodden fikk tilført midler fra Fornebu-potten, men ingen fly flyttet dit. Plassen er base for lokal flyklubb og er regionalt seilflysenter. (Plassen er ved årsskiftet 2009/2010 truet med nedleggelse.)

Flyplassene Hamar og Starmoen (ved Elverum) blir benyttet som sekundære treningsflyplasser for klubbene på Kjeller og på Gardermoen.

Flyplassene på Ski, Hokksund, Reinsvoll (ved Gjøvik), Mårud (ved Årnes) er base for lokale flyklubber. Det er små gressbaner med begrensninger som gjør at de ikke kan ta noe trafikk fra de øvrige plassene.

Utfordringer ved årsskiftet 2009/2010

Kjeller

Kjeller fungerer i dag rimelig bra som småflyplass, men med en rekke begrensninger i form av blant annet provisoriske fasiliteter, forbud mot landingstrening og manglende banelys. Alle gode krefter bør mobiliseres for at Kjeller skal være tilgjengelig som småflyplass så lenge det overhode er mulig!

Det synes sannsynlig at Kjeller vil kunne bestå så lenge Luftforsvaret opererer F-16, dvs frem til 2018–2020. Teknisk er det imidlertid fullt mulig å flytte den flyrelaterte del av vedlikeholdet til et annet NATO-land på forholdsvis kort varsel.

Med en antatt markedsverdi på området i størrelsesorden 1,0 – 1,5 milliarder kroner, og med en reguleringskommune med sterke interesser i alternativ bruk av området, skal det kraftig kost til for å beholde Kjeller som småflyplass utover det tidsrom Forsvarets behov tilsier.

Rygge

Etter at Fylkesmannen la ned innsigelse mot bruk av den nye småflyhavna synes nå denne løsningen å være utelukket. Imidlertid finnes det kanskje mulige løsninger på militær side, der det må gjøres vesentlige avklaringer med Forsvaret om fremtidig tilgjengelighet.

Eggemoen

Eggemoen synes i dag å ha potensial til å bli den hovedsmåflyplassen som myndighetene aldri klarte å bygge. Utfordringen ligger her i å få til en organisasjons- og driftsform som nåværende eier ser seg tjent med, og som samtidig er interessant og realistisk for småflymiljøet. Et engasjement fra det offentlige i en hensiktsmessig form vil her kunne bli en nødvendig forutsetning.

Jarlsberg

Med bedre kommunikasjoner mellom osloområdet og Tønsberg vil Jarlsbergs relative betydning kunne økes over tid. En usikkerhet omkring Jarlsberg er et problematisk leieforhold med grunneier.

Aurskog Høland

Her ligger en potensiell mulighet for å bygge en flystripe på 800 meter som vil kunne fungere som avlastnings- og treningsflyplass for kjellerbrukerne på kort sikt, og som vil kunne bli en base for en del av kjellerflåten dersom Kjeller legges ned.