Meltveit Kleppa: Glad for TØI-rapport

Foto: Lars Brede Grøndahl

Tilgang til luftrom og landingsplasser er helt avgjørende for at luftsports­miljøet skal være luftdyktig, slår Transportøkonomisk Institutt (TØI) fast i sin rapport om norsk luftsport. En av utfordringene som trekkes fram er småflysituasjonen på Østlandet som etter at Fornebu ble nedlagt­ 8. oktober 1998 fortsatt er «vanskelig og uforutsigbar». Usikkerhet knyttet til lokale luft­havner som Kjeller «begrenser muligheten til langsiktig planlegging og investeringer», poengteres det i rapporten.

– Me har tinga denne rapporten, ikkje sant, og fått den, men har ikkje gått so grundig igjennom den enno, sier Magnhild Meltveit Kleppa, statsråd i Samferdselsdepartementet.
– TØI si kartlegging av luftsporten, det er jo den første i sitt slag i Noreg. Den vil vera eit viktig verkty for departementet framover når det gjeld å vurdera­ moglege tiltak retta mot dei utfordringane som rapporten peikar på.

– Sjøl om det har vore minkande aktivitet­ for delar av luftsporten, så representerer denne sporten samfunnsnytte, som medverking til rekruttering til kommersiell og militær luftfart, ivaretaking av ferdigheiter, frivilleg brann­overvaking og også søk og redning. Det er viktige effektar­ av luft­sporten, og det er difor at det ifylgje rapporten er viktig at det blir lagt til rette for at luftsportsaktivitetar kan halde fram. Samferdelsdepartementet skal gå grundig igjennom denne rapporten og sjå kva måte me skal fylgja den opp.

– Samtidig som dere presenterer rapporten­ så sender Luftfartstilsynet ut et høringsnotat der de varsler et gebyr­byks, et hopp på 10 til 50 prosent for allmennflyging. Kommersiell luftfart får en økning på 2,5 prosent. Det harmonerer dårlig med den gode viljen som kommer til uttrykk i rapporten og kan lett få store negative konsekvenser?
– Dette er noko vi skal vera oppmerksame på. Luftfartstilsynet har gebyr som ein del av sine inntekter. Men eg ser jo at føreseielegheit og eit gebyrnivå som gjer det mogleg å engasjera seg på ein frivillig basis, det er jo viktig, sier Magnhild Meltveit Kleppa.
– I fjor fekk me nokre reaksjonar frå veteranflyentusiastar, og då ba me Luftfartstilsynet gjera ei ny vurdering, og det gjorde dei. Her kan det vera eit behov for å be om ei nærmare orientering. Eller for å seia det på ein annan måte: Når dei har sendt høringsutkast så tyder jo det at det er viktig at motførestellingane kjem inn slik at dei er med i den endelege vurderinga.

– Flymiljøene spør seg om man ikke kan utvise skjønn og gjøre tillempinger som innebærer at luftsporten får forutsigbare gebyrrammer og et gebyrnivå som gjør det mulig å holde aktiviteten oppe på dagens nivå.
– Det er eit viktig poeng, samtidig så sit eg her og ber Luftfartstilsynet sjå på gebyr som ein del av dei inntektene dei har for å driva si verksemd. Så her må me vega fleire omsyn opp mot kvarandre.

Norge – «flinkest i klassen»?
Mange har etterhvert et inntrykk av at norske myndigheter på de aller fleste områder vil ha det strengere, mer komplisert og kostnadsdrivende enn de øvrige nordiske landene. Kanskje kunne man forvente at de nordiske landene finner­ fram til felles løsninger, men det er ikke tilfellet i praksis.
– Hvorfor skal alltid Norge være den «flinkeste gutten i klassen»?
– Det skal ikkje vera noko mål for oss, som du kallar det, å vera den «flinkaste guten i klassa», men det skal vera eit mål for oss å ta hand om tryggleiken i lufta for all lufttrafikk. På svært mange område har me nettopp innan luftfart basert oss på felles regelverk med andre land, opplyser Magnhild Meltveit Kleppa.

Ønsker internasjonalt regelverk
Aftenposten skriver 21. januar at EU vil bøtelegge Norge siden myndighetene ikke har tilsluttet seg basisforordning 216, som gjelder sikkerhet i luftfarten. Samtidig har NLF på flere områder erfart at Luftfartstilsynet i Norge har vesentlig strengere regelverk og praktisering av europeiske fellesregler enn noe annet land i Europa.
– Dersom Norge innfører basisforordning 216, kan man da forvente seg at reglene og regelverkspraksis harmoniseres?
– Det er eit av dei punkta som eg synes det er litt for tidleg å svara på, men la meg understreka generelt at luftfarten verkeleg er eit av dei områda, sett frå Samferdselsdepartementet, der me ynskjer å vera ein del av eit internasjonalt regelverk, og det er me òg på ei rekkje område.

Grundig og omfattende rapport
Sett fra et luftsportsperspektiv framstår rapporten som svært grundig og omfattende. Den konkluderer med at luftsportens samfunnsnytte særlig kan knyttes til rekruttering til kommersiell luftfart – foruten at den peker på egennytten en slik idrett har.
– Hva er årsaken til at dere valgte å lage denne rapporten?
– Det er ei kartlegging og ei oppfølging av rapporten «Luftfartsstrategi». Den ble publisert i 2008 og då sa departementet at me ville koma tilbake med ei særskilt utgreiing om allmennflyginga, inkludert luftsport.

Viktig å legge til rette for aktiviteter
– Hva tenker du om rapportens hovedkonklusjoner? Noen overraskelser?
– Rapporten inneheld ikkje store overraskingar, men den dokumenterar kor viktig det er å leggja til rette for aktivitetar. Så viser òg rapporten kor viktig det er å tenkje igjennom forholdet til luftsporten når me ser om og korleis me skal implementera europeisk regelverk.
– Så har me bede Luftfartstilsynet om å halde god kontakt med utøvarene i luftsport og dei organisasjonane de har.

Vil vurdere spesielle tiltak
Rapporten peker på en del utfordringer for denne aktiviteten. I rapporten fokuseres det på luftsportens fremtidige perspektiver og utfordringer. Det pekes på en rekke enkeltfaktorer som svekker luftsportens overlevelsesevne, herunder et stadig sterkere kostnadspress og redusert tilgang til luftrom og flyplasser.
– Hva vil regjeringen gjøre for å bidra til at luftsporten får gode kår i framtiden?
– Nå har rapporten gitt oss eit godt oversyn både over miljøet i luftsporten og dei utfordringane som finns, så me skal bruke rapporten for å sjå om det er nødvendig å setta i verk spesielle tiltak for å sikra tilfredsstellande tilrettelegging for luftsportsaktivitetar.

Forutsigbarhet er et viktig stikkord
Mangelen på forutsigbarhet nevnes som «svært begrensende» for investeringer og tilrettelegging for flyging på Kjeller­, hvor to av landets største flyklubber er lokalisert.
– Har vi en situasjon der mangel på forutsigbarhet fra myndighetenes side fører til mangel på sikkerhet?
– Forutsigbarhet er eit viktig stikkord. Eg vil bruke denne rapporten for å sjå på korleis me kan bidra der.

Manglende landingstrening
Nå viser rapporter fra Statens havarikommisjon for transport (SHT) at flere uhell og ulykker de senere årene nettopp kan spores tilbake til manglende muligheter for å drive landingstrening.
– Burde utvikling av flere og bedre treningsflyplasser i østlandsområdet prioriteres høyere med tanke på rekruttering og sikkerhet?
– Det er for tidleg å svara konkret på det nå, men gje oss noko tid til ei nærmare vurdering. Rapportane frå Statens Havarikommisjon er òg ei påminning om at dette er noko som me må sjå nærmare på.

To-klasse luftrom
Et annet moment i rapporten er tilgang til luftrom. Norge er som eneste land innenfor Eurocontrol-samarbeidet i ferd med å innføre såkalt to-klasse-luftrom som i praksis betyr at en rekke luftsportsaktiviteter vil bli ekskludert fra store områder. Samtidig har Norge liten trafikktetthet og følgelig mindre behov for regulering av denne typen.
– Hvorfor velger Norge som eneste land i Europa en slik luftromsorganisering?
– Dette er òg eit spørsmål som vi må sjå nærmare på og svare på i neste omgang. Så det kan me koma tilbake til, forsikrer Magnhild Meltveit Kleppa.

«Flygende museum» på Kjeller
Rapporten peker på at det i dagens konkurranse om turister er nødvendig å skape klynger av opplevelsesbaserte aktiviteter.
I 2012 er det 100-årsjubileum for Kjeller flyplass og militær luftfart. I årevis har Kjeller Flyhistoriske Forening (KFF) og Veteranflygruppa i Nedre Romerike Flyklubb (NRF-V) bygget opp Kjeller som landets eneste «Flygende museum».
– Hvilken hilsen har du til de som arbeider med å etablere et nasjonalt opplevelsessenter og luftsportssenter på Kjeller?
– Det vil eg seia er kjempeflott – at folk engasjerer seg i denne type aktivitetar. Det er òg grunnen for at me nå har kasta lys over både samfunnsnytta og bevaring av kulturarven. Så stå på, Kjeller!

Håper Kjeller kan bevares
Fornebu ble 8. oktober 1998 nedlagt samtidig som Gardermoen ikke lenger kunne brukes som treningsflyplass for småflypiloter. To av de mest brukte flyplassene rundt Oslo ble nærmest «borte» over natten. Mye ble flyttet over til Kjeller, som ifølge TØI-rapporten har operert som «hovedsmåflyplass» for Oslo.
I stortingsproposisjon nummer 42 for 2003-2004 vedtar Stortinget å legge ned Kjeller. Vedtaket ble ikke en realitet fordi Veritas og Avinor stoppet flyttingen av Luftforsvarets hovedverksted til Gardermoen, men den største GA-flyplassen rundt Oslo er fortsatt truet av nedlegging den dagen Forsvaret trapper ned aktiviteten på stedet.
– Kjeller flyplass er snart 100 år. Er det aktuelt å ta vare på landets første og nå en av verdens eldste operative flyplasser?
– Eg håpar jo at det blir aktuelt, men eg er nødt om å ta eit atterhald om ei nærmare­ drøfting òg av det. Det gjer me, men nettopp difor er eg veldig glad for at me har denne rapporten.

Vil ta vare på flyhistorien
Kjeller er en luftfartshistorisk unik flyplass og noen hevder at den sågar burde stått på UNESCOs liste over verdens mest bevaringsverdige kulturminner. Sivilt/militært samspill på Kjeller har hatt en stor betydning for utviklingen av kunnskapsbyen Lillestrøm.
Stortingspolitiker Sverre Myrli fra Arbeiderpartiet oppfordrer romerikinger til å kjempe hardere for å ta vare på sine historiske verdier. Han ønsker ikke at Kjeller skal viskes ut fra kartet.
– Hvordan kan vi best ta vare på lokal og nasjonal flyhistorie til kommende generasjoner?
– Både rapporten og innspel fra grasrotnivå kan gje oss gode råd på korleis me saman kan ta vare på både lokal og nasjonal flyhistorie.

Luftsport for gutter og jenter
Luftsportsnorge opplever nå stor vekst innen mikrofly, det samme skjer innen fallskjermidretten der flere og flere jenter deltar aktivt. Kvinneandelen er nå godt over 30 prosent.
– Så kjekt! Ja, dette må jo vera ein sport som passer like godt for jenter som for gutter, utbryter Magnhild Meltveit Kleppa entusiastisk.