Fjærlett innovasjon

Foto: Torkell Sætervadet

Aero 2011 i Friedrichshafen befester sin stilling som den ledende messen for general aviation i Europa, og også i år var det i de letteste vektklassene at innovasjon var mest framtredende. Samtidig er det svært mange lette fly som likner hverandre og åpnbart har «vært i samme vindtunnel».

Et særdeles hederlig unntak er det finske konseptet FlyNano. I de tusen sjøers land har den ordknappe luftfartsingeniøren Aki Suokas laget et unikt énseters sjøfly som med sine knappe 70 kg ikke en gang forutsetter mikroflygebevis.

– Vi kontaktet det finske luftfartstilsynet med spørsmål om hva slags regime dette luftfartøyet kommer under. De bare ristet på hodet og sa at de ikke ville ha noe med det å gjøre, forteller markedssjef Kusti Kairikko.
Flyet kommer i tre varianter avhengig av motor: E-200 med elektrisk motor, G-240 med bensinmotor og en racingmodell med en større bensinmotor og betegnelsen R 260/300.

Maks avgangsvekt er 200 kg, hastighets-regimet er 70 – 140 km/t mens rekkevidden er 70 km. Prislappen sier så langt cirka 200.000 kroner, og første flight er planlagt i mai.

Bransjen holder pusten
Forøvrig bar utstillingen litt preg av at bransjen holder pusten i påvente av at det skjer noe med det planlagte europeiske LSA-regelverket. LSA-flyene finnes, de eksporteres til USA og de flys til en viss grad i Europa på midlertidige tillatelser, «Permits to Fly». Likevel venter store kundegrupper som flyskolene på at det skal komme en europeisk LSA-klasse. Mens kundene venter, blør flyprodusentene som i mange tilfeller er svært små bedrifter uten solid ryggrad kapitalmessig. Dermed er det ikke overraskende at det var langt mellom de helt store nyhetene – og langt mellom hver gang man så et fly som egner seg godt til
klubbskolene i Norge.

Tecnam
En av utstillerne som imponerer er italienske Tecnam. Ikke bare har de en stor bredde med alt fra tomotors passasjerfly til mikrolette fly – de er også en av svært få leverandører som kan levere lette fly for PPL-skoling allerede i dag. Vi snakker om VLA-fly som P2002 JF (se Flynytt 6/2010). Blant nyhetene i år var at fabrikken er den første til å installere Lycomings nye LSA-motor i et serieprodusert fly. Lycoming IO-233 er en klassisk luftkjølt boksermotor, men den er strippet for vekt og spesialdesignet for LSA-klassen. Motoren skal konkurrere mot Rotax 912 og Continental O-200D og bruker rett under 20 liter blyfri bensin per time. Det er mikroflyet P92 Eaglet som er først ute med denne motorinstallasjonen, men det ventes at nye versjoner av LSA- og VLA-flyene også får denne motoren etterhvert, til glede for Rotax-skeptikere som måtte like lette fly forøvrig.

Den andre spennende nyheten fra Tecnam var lanseringen av firesetersflyet Tecnam 2010. Her snakker vi et svært lett fireseters fly i karbonfiber men med vinger i metall. Den vil drives av en lett utgave av Lycoming IO-360 med suffix M1a.

Tandem-mikro
I Flynytts rapport fra Aero 2010 framhevet vi mikroflyet med tandemkonfigurasjon, Millennium Master. Et år senere er varemerket historie, men heldigvis lever designen videre i regi av Blackshape srl, et nystartet italiensk foretak som har bygget en stor produksjonslinje i Monopoli og som har et av landets industrikonglomerat bak seg. De nye eierne er opptatt av at flyet selges som et helstøpt konsept hvor omfattende trening er inkludert i prisen.

– Dette er et raskt fly som kan være krevende å operere sikkert for enkelte flygere. Derfor vil vi sørge for at pilotene har den nødvendige treningen, sier salgssjef Nathan Haydn-Myer.

Blackshape bygger opp distribusjonsnettverket i disse dager, og flyet skal delta på Paris Madrid Race i juli.

Shark Aero
Et annet tandemfly er Shark. I likhet med Blackshape drives dette flyet av en Rotax 912-motor og er beregnet for høyhastighetsflyging med stor rekkevidde (1.600 km). Flyet vil komme i to versjoner, en UL-versjon (mikro) og en LSA-versjon. Den slovakiske produsenten Comp-Let har lang erfaring med karbonfiberproduksjon og leverer viktige karbonkomponenter til fly som Diamond DA-40 og Dynamic WT-9 fra Aerospool. Den første kjøperen av flyet er en fransk pilot som mer enn antyder at han vil besøke Norge med dette flyet i løpet av 2011.

Alpi Aviation med klubbegnet fireseter?
Fortsatt er det få nyheter på firesetersfronten fra de klassiske produsentene Cessna og Piper. Ekstra gledelig er det da at Aero 2011 var lanseringsplattform for alt fra Pipistrel Panthera, via Tecnam 2010 til Zlins nye fireseters fly. Sistnevnte er en klassisk lavvinget metallkonstruksjon produsert i Tsjekkia som best kan beskrives som en «tøff utgave» av PA-28.
For den som vil ha noe mer sportslig en Zlin men ikke kan vente på Panthera, kan Alpi Aviations Pioneer 400 være et alternativ. Flyet ble introdusert i 2009 men har så langt ikke kommet til våre breddegrader. Selgeren fra Alpi sa forøvrig at han ikke var interessert i å selge til Norge før han hadde en bra dealer og et skikkelig verksted på plass. Det er uttrykk for en litt uvanlig nøkternhet på et flyshow hvor det handler om å sikre ordre. Pioneer 400 er et sertifisert fly som flyr like kjapt som en ny C-172 eller PA-28, den kan ta med like mye, den flyr lengre, men den bruker bare 18 liter bensin i timen.